onsdag 21. desember 2011

Beste gratis screencast = BB Flashback Express?

I forbindelse med et forskningsprosjekt planlegger jeg å ta opp studentenes læringsaktiviteter på skjerm. Planen er å la studentene selv ta opptak av egne aktiviteter, men dette krever at jeg finner en brukervennlig gratis screencastprogramvare som de kan laste ned på egen PC. For å sikre datahåndteringen måtte jeg avgrense vurderingen til nedlastbar programvare.

Jeg brukte derfor gårsdagen på å finne frem til og teste ulike løsninger. Det var langt fra så enkelt som jeg først trodde. Jeg slet både med bruk av Camstudio og Ultra VNC (videreutvikling av Camstudio) på Windows 7. Disse bygger på åpen kildekode. Dermed måtte jeg vurdere kommersielle gratisløsninger. Flere av disse er så begrensende i gratisversjonen at det nesten er ikke er noe poeng å bruke dem. Autoscreenrecorder tilbyr for eksempel ikke støtte til opptak av lyd. Til slutt fant jeg heldigvis en løsning som jeg tror vil være bra nok for meg og mine studenter. BB Flashback Express er både enkel å bruke og tilbyr både video- og lydopptak i gratisversjonen. Outputfilene blir heller ikke så veldig store. Det er en klar fordel. Jeg tror dette programmet vil være godt egnet for skolebruk for de som ønsker å ha programmet på egen PC. Jeg fant det via denne screencastoversikten   


fredag 16. desember 2011

Gir du blyanter til elevene så lærer de ingenting!



I dag er det helt naturlig at vi må ta vare på kunnskapen gjennom det skrevne ord. Skriften fastholder virkeligheten i en stabil form, men dette var ikke selvsagt i antikken. I dialogen Faidros av Platon påpeker Sokrates hevde at det skrevne ord ikke kan si noe mer enn det som står i teksten. Idealet hos Platon er derfor dialogen, hvor erkjennelsen får karakter av å være både prosess - gjennom diskusjonen selv - og resultat, mens skriften bare viser til resultatet. Til tross for at Platon foretrekker talen er det et tilsynelatende paradoks at han lar alle sine verk skrive ned og at de bare på den måten har kunnet leve gjennom århundrer. (Kilde

Omtrent 2000 år senere kritiserer Ludvig Holberg boktrykkerkunsten. I Epistler (1748-1754) fremhever han de negative virkningene. Boktrykkerkunsten fører med seg “lethet” og “magelighet” blant folk. Verden “bebyrdes” med en utilbørlig mengde unyttige tekster. Folk reflekterer ikke over hva de leser. Dette mener han også er grunnen til at det er færre genier i dagens samfunn.  Hvis man fyller opp hjernen med for mange fremmede meninger, så blir det ikke noe plass igjen til egne tanker. I gamle dager var alt mye bedre for da ble bøker kun skrevet for å opplyse verden. I dag (1700-tallet) forsøker bokhandlere heller å påvirke forfattere til å skrive hva Almuen liker i stedet for hva som er nyttig for samfunnet.

Heldigvis, har samfunnet til tross for boktrykkerkunsten, klart å utvikle seg i positiv retning siden den gang. Men også i dag er det mye debatt om internett og i hvilken grad man skal bruke PCer i skolen.  Det er jo helt åpenbart at vurderingsformene i skolen beveger seg mot digitale eksamensformer. Samtidig er det nok ganske mange lærere som tviholder på at blyant og papirbaserte lærebøker fortsatt er det beste. I denne sammenheng har det vært lagt ut mange morsomme innlegg på Twitter om blyantens pedagogiske rolle. Her er noen eksempler:

  • I refuse to use pencils in my classroom until manufacturers figure out a way to limit what students can write with them.
  • If kids can write information down on paper, soon they won't be able to remember anything in their heads anymore
  • I don't trust kids with pencils. They end up doing sketchy things when I'm not looking. 
  • Has the use of pencil actually "lead" to anything truly innovative?
  • The illiterate of the 20th century will not be those who cannot read and write, but those who cannot write, erase, and rewrite. 
Opp gjennom historien har nye teknologier ofte blitt tatt i mot enten som frelse eller som en pest og plage. Den samme historien gjentar seg i dag. For noen år siden skrev jeg en rapport om nettopp dette temaet. Jeg har også prøvd å definere teknologideterminisme som begrep i en annen rapport. Konklusjonen er vel at svaret ligger et sted midt i mellom

Nettadresse til bilde

På vei mot Google-skolen?





Hvordan ser den digitale fremtiden ut for skolen? En ny pedagogikk lar helt klart vente på seg. De interaktive tavlene ser ut til å være mest populære for tiden. De er jo tenkt å modernisere den tradisjonelle tavleundervisningen og passer derfor godt med den rådende pedagogiske oppfatningen som fremhever en lærer som tydelig skal lede plenumsaktiviteter.

Ellers ser vi en interessant utvikling på utstyrfronten. For det første ser vi tegn til en konvergens mellom nettbrett og PCer med de nye nettbrettene. Det vil si at man både skal kunne bruke berøringsteknologi og tastatur. Dette tror jeg vil gjøre det lettere for førstegangsbrukere å ta i bruk ny teknologi. For det andre er det også helt klart en tendens til at man lagrer mer og mer informasjon på nettet i stedet for på harddisken. Her leder Google an utviklingen ved at de tilbyr bruk av gratis nettapplikasjoner og lagringsplass på nettet. Det interessante er at at Google i langt større grad enn tidligere satser på å komme inn i skolen med noe mer enn bare søkemotoren. Her har Microsoft tidligere omtrent hatt monopol på programvare og tjent gode penger på lisenser, men vel så viktig for Microsoft har det vært at fremtidige generasjoner vender seg til å bruke deres produkter.

Google tar nå opp kampen ved å dumpe prisene på alt. De har nå lansert Chromebook, sin egen “bærbare PC-løsning”. Denne blir lansert i Norge på nyåret. De har laget en interessant reklamefilm for hva denne kan tilby skolene. Her påstår de å kunne tilby en mer tidseffektiv undervisning og lærerne vil også kunne styre elevaktiviteter på PC på en enkel måte. Det blir påstått at oppstart med tilkobling til nettet skjer på 8 sekunder. I USA blir maskinene solgt for 300 dollar og skolen vil få nye maskiner hvert tredje år. Med sin lave pris og betydelig mindre vedlikeholdskostnader er det godt mulig Chromebook kommer til å bli populært å kjøpe inn til elever i barne og ungdomsskoler. Googleprogramvaren er foreløpig såpass enkelt at den kanskje ikke vil kunne betjene all behov på videregående like godt.

Interessant er det at Pearson, eieren av Fronter, i samarbeid med Google tester en ny type læringsplattformer som er mer tilpasset utviklingen av sosiale medier. Dette gjøres gjennom en løsning som kalles OpenClass og som blir tilbudt gratis til skolene. Internasjonalt er målet å utkonkurrere læringsplattformen Blackboard som dominerer globalt.

I Norge går nå Narvik kommune for bruk av Google produkter. Som landets først kommune vil de bruke Google som leverandør av e-post, kalender og tilhørende gruppevare. Skolen, lærere og elever får nesten samme funksjonalitet som de offentlig ansatte i kommunen uten noen kostnad. Lisensmessig sparer kommunen omtrent 100.000 kroner i året, men den store innsparingen går på at driftskostnadene blir mye lavere. I tillegg blir det oppgir at Google tilbyr bedre funksjonalitet og nye digitale verktøy.

Det er funksjonaliteten og nye verktøy driftsleder Jacobsen fremhever som den viktigste grunnen til overgangen, men oppgir også at de får en «mye lavere» driftskostnad for e-post enn tidligere, uten at han ønsker å legge frem konkrete tall for gevinsten. Det er imidlertid en del utfordringer i forhold til personvern fordi data blir lagret i utlandet.

Interessant er det også at Harestad skole og Grødem skole i Randaberg kommune har begynt å bruke “Google Apps for Education” med tilsammen over 1400 brukere. De ansvarlige mener systemet med håndtering av brukeropplysninger er blitt enklere og de tror Google dokumenter kommer til å bli veldig populært å bruke.


Bildet er hentet herfra

torsdag 15. desember 2011

Kursplan som wikiside

Den foreløpige kursplanen for studiet IKT for lærere ved HiØ våren 2012 er nå ganske klar. Legg merke til at vi her har valgt en helt åpen løsning med koblinger inn mot en rekke ulike wikipediaartikler. Jeg har stor tro på at fremtidens læremiddelproduksjon også må basere seg på kollektiv tekstproduksjon (synkron samskriving: google dokumenter, asynkron samskriving: wiki) i kombinasjon med de personlige individuelle tekstbidragene (f.eks. blogginnlegg).

tirsdag 6. desember 2011

Eksamen med bruk av internett.

I Danmark er det nå flere og flere skoler som går over til eksamensformer med åpen tilgang til internett. Når elevene har det meste av studentnotater, læremidler, programmer og oppslagsverk på nettet blir det hevdet at eksamensformene også bør gjenspeile dette. I juni 2011 var Greve Gymnasium den første videregående skole i Danmark som gjennomførte skriftlig eksamen med åpen tilgang til internett i alle fag. Tidligere har man kjørt relativt omfattende forsøk med adgang til internett under skriftlig eksamen. I 2010 fikk 1300 elever denne muligheten i dansk, matematikk, samfunnsfag, økonomi og markedsføring. Resultatene har vært så positive at undervisningsministeriet har åpnet opp for at alle gymnaser kan gi elevene adgang til internett under eksamen. I år er det 6000 elever som er med på denne ordningen.
Rødkilde Gymnasium har åpnet opp for tilgang til nettet under muntlig eksamen i matematikk. Jørgen Lasse, utdanningsleder ved gymnaset betegner dette som et gjennombrudd i forhold til å kunne bruke nettet på muntlig eksamen. Undervisningsministeriet i Danmark vil allerede neste år åpne opp for mer bruk av dette til neste år.

Elevene hadde her tilgang til en digital nettbok (iBog) som de har brukt gjennom som læringsressurs og notatverktøyet gjennom undervisningsåret. Det aller meste av elevarbeidet ligger i skyen. IBogen er egentlig et forsøk på å lage en helhetlig løsning med integrerte digitale læremidler. Den er ikke gratis i motsetning til for eksempel lignende løsninger man satser på i Norge (se for eksempel NDLA), men den ser allikevel ut til å være godt likt i Danmark. KildeEva Brathold har skrevet et interessant blogginnlegg om denne tematikken. Her følger et lite sammendrag fra blogginnlegget:

Sten Lassen fra undervisningsministeriet i Danmark trekker frem Borupgaard Gymnasium i utkanten av København, (900 elever og 90 lærere). Nesten alle studenter har sin egen PC med tilgang til internett som de også tar med til skolen (98%), mens i tillegg har skolen 100 ekstra PC’er som er tilgjengelig på skolen. Alle klasserom har prosjektor og tilgang til internett. Bare en fjerdedel av klasserommene har digital tavle fordi mange lærere ønsker annet digitalt utstyr. Alle lærere må anvende skolens læringsplattform (lekser, retting, forberedelsesmateriell osv).
Hjemmefra har elevene tilgang til læringsplattformen og kan se på lekser, portfolio, digitalt læringsmateriell, digitalt bibliotek, notater fra læreren og timeplan – de må være innpå læringsplattformen minst en gang om dagen. Intern kommunikasjon på skolen foregår gjennom læringsplattform og epost . Han mente også at etterutdanning nå først og fremst skulle foregå på skolen og gjennom at man samarbeidet med kollegaer om undervisningen
Et viktig spørsmål er hvordan man hindrer juksing. Her har man flere strategier.
  • For det første gir man oppgaver som ikke bare handler om reproduksjon av kunnskap, men anvendelse av kunnskap.
  • For det andre sjekker man alle innleveringer opp mot plagiatkontroll.
  • For det tredje tar man stikkprøver på loggfiler på elevenes Internett-trafikk under eksamen.
  • For det fjerde blir det viktig å lære elevene hvordan man oppfører seg på nettet, kildekritikk, hvordan bruke internett, kjenne regler for sitering osv.
En gruppe som har fulgt prosjektet har konkludert med at det er vellykket og de anbefaler en utvidelse til flere fag. De konkluderer med at studiekompetansen er styrket og at eksamensoppgavene gir like muligheter for både svake og sterke elever. Eksamensoppgavene måler sentral faglig kompetanse. Den digitale kompetansen inngår heller som en basis for den faglige kompetansen. De nye vurderingsformene bidar også til mer bruk av IKT i den daglige undervisningen.

På denne siden er rapportene lagt ut. Jeg tror nok bare det er et spørsmål om tid før man setter i gang med slike forsøk også i Norge.

fredag 28. oktober 2011

Svenske rikdagspolitikere diskuterer Wikipedia som åpen læringsressurs

Nå mandag 31.okt (1400-1530) skal svenskene arrangere paneldebatt med følgende spørsmål:

- Hur används öppna digitala resurser i praktiken, i undervisningen?
- Vilken roll spelar elevernas möjligheter till medskapande?
- Är Wikipedia en möjlig form för att skapa lärresurser?
- Är den kunskapsbyggande aktiviteten mer central än att ha tillgång till lärresurser?

Jeg tror jeg kommer til å følge med på denne diskusjonen her. For tiden jobber jeg selv ganske mye med å forbedre en wikibok om pedagogisk veiledning.

tirsdag 20. september 2011

Sitatrett på videomateriale

Jeg grubler mye om dagen på om jeg skal tørre å bruke sitatretten på copyrightbeskyttet materiale. En ting er å bruke det innenfor virksomhetsinternt område (læringsplattform). Det har Norwaco nå åpnet opp for hvis man institusjonen inngår avtale med dem. Men hva med å klippe i videomateriale og publisere dette åpent på nettet i en ny sammenheng? Jeg har opprettet en wikiside om tematikken og håper andre kan supplere og udype tematikken.

tirsdag 6. september 2011

Veiledning under nye vilkår

Veiledning under nye vilkår
Jeg har skrevet et kapittel om veiledning i denne nye boken.

Tittelen på mitt bidrag er: Å veilede en nyutdannet lærer med disiplinproblemer i klassen. En analyse av en foreldresamtale og veiledningssamtale med utgangspunkt i modelltenkningen til Argyris og Schön

Sammendrag: Veiledning vil kunne berøre mange ulike samtalesituasjoner i skolen. I dette kapittelet viser jeg eksempler på hvordan en nyutdannet lærer kommuniserer i en foreldresamtale og en veiledningssamtale på en skole. Caset er ikke representativt, men det gir et detaljert innblikk i det mangfold av kommunikative utfordringer man står overfor som ny lærer. Ved hjelp av modelltenkningen til Argyris og Schön forsøker jeg å vise at man lett kan falle inn i et lite fruktbart kommunikasjonsmønster i vanskelige, profesjonelle samtaler. En beskrivelse av hva som kjennetegner en mer uheldig kommunikasjonsform, kan være en viktig hjelp for veiledere hvis de skal klare å utvikle en mer konstruktiv samtaleform i sin egen veiledning. Ved å få en større forståelse for de mekanismer som kan bidra til at samtalen ikke fungerer så godt, vil muligheten være større for at man selv kan utvikle en god veiledningssamtale med den nyutdannete læreren.


mandag 13. juni 2011

Wikilærebøkene lever videre!










Årets studenter på studiet IKT for lærere har også i år jobbet videre med wikilærebøkene. Den boken som har kommet lengst i utviklingen er wikilæreboken i naturfag. Studentene har i år jobbet ganske mye med å finne videoressurser som kan være relevante å bruke for de ulike målene i læreplanen. Her finner du en oversikt over de andre lærebøkene som studentene jobber med. Vi håper flere vil være med å utvikle bøkene.

(Bildet er hentet herfra)

onsdag 11. mai 2011

Tekster i et wikifellesskap





























Jeg har nettopp skrevet et kapittel om de pedagogiske muligheter som wikier gir i den svenske boken "Unga nätmiljöer. Nya villkor för samarbete og lärande". Her er det mange interessante kapitler om den rolle teknologien spiller i dagens samfunn. Du kan lese bokens introduksjonskapittel gratis her.

onsdag 4. mai 2011

Larry Cuban som aktiv blogger

Jeg synes det er et interessant at Larry Cuban, en av de fremste skoleforskerne i verden, har sin egen blogg der han ofte skriver om ulike faglige tema. Særlig med tanke på at det er han som kanskje har skrevet den viktigste kritikken av IKT-satsningen i utdanningssektoren. Boken "Oversold and underused. Computers in the classroom" ligger fritt tilgjengelig her.


tirsdag 29. mars 2011

Skoleutvikling og digitale medier.

Sammen med Erik Eliassen fra Høgskolen i Vestfold har jeg skrevet et kapittel i en bok om Skoleutvikling og digitale medier. Bidraget vårt heter "Læring i skolenettverk. Mininettverk som utviklingsstrategi". I kapittelet drøfter vi hvordan lærere kan dele erfaringer med hverandre på tvers av skoler. Dette er en arbeidsform som er altfor lite utnyttet i norsk skole.

mandag 7. februar 2011

Studentrefleksjoner som grunnlag for kollektiv kunnskapsutvikling

Jeg pleier å undervise litt om temaer knyttet til veiledning (mest aktiv lytting og verbal metakommunikasjon) i lærerutdanningen. Som regel starter jeg undervisningen med å la studentene jobbe med et case fra reality serien Lærerne. Når vi oppsummerer refleksjonsarbeid i plenum pleier jeg å skrive ned det studentene sier på PCen min. Jeg fungerer altså som en slags referent. I seg selv synes jeg rollen er interessant fordi jeg mener den tar studentenes refleksjoner på alvor. Den andre store fordelen er det mangfold av gode ideer som studentgruppene genererer. På denne wikisiden har jeg lagt ut studentenes refleksjoner de siste årene jeg har hatt dette opplegget.

fredag 28. januar 2011

mandag 24. januar 2011

søndag 23. januar 2011

Undervisning i lærerutdanningen med bruk av videocase fra realityserie

I disse dager underviser jeg om veiledning som tema på førskolelærerutdanningen ved Høgskolen i Østfold. Med utgangspunkt i det vi har jobbet med har jeg laget en wikiside som beskriver undervisningsopplegget. Jeg bruker et videocase fra en TV-serie på NRK og gjør med utgangspunkt i dette noen systemteoretiske analyser.

fredag 21. januar 2011

Å skrive referat med bruk av blogg

"Odd Eriksen peker nærmest paradoksalt på at den pedagogikken som ble utformet tidlig dette århundre og som var ment på datidens barn og unge, viser seg å være den pedagogikken som skolen i dag velger å tilnærme seg" Les mer om temaet i dette studentblogginnlegget

På pedagogikkstudiet ved allmennlærerutdanningen ved Høgskolen i Østfold har studentene hatt som obligatorisk arbeidskrav at de må skrive referat av forelesning som blogginnlegg. Læreren (Hans Petter Wille) holder oversikt over alle bloggene på en Pageflakesside. Opplegget bygger på en ”skrive for å lære” tenkning. Egen skriftlig bearbeiding av det som blir sagt styrker dybdelæringen. Studentene skal skrive referatet rett etter undervisningen eller underveis. De må derfor lytte nøye etter på forelesningen.

Referatene gir også læreren gode muligheter for å få innsyn i om studentene har forstått vesentlig hovedpoeng i undervisningen. Digital teknologi forenkler administrasjon av slike prosesser. I tillegg blir referatene tilgjengelig for alle studentene slik at de kan lese og kommentere på hverandres bidrag. Studentene skriver for nettoffentligheten.

I går holdt Hans Petter Wille et foredrag om pedagogisk bruk av IKT på studiet i IKT for lærere. I den forbindelse forsøkte jeg å bruke blogginnlegg på en annen måte. Jeg forsøkte å finne relevante lenker på nettet som kunne supplere de temaer som Wille og studentene snakket om. Det fungerte ganske bra, men av og til falt jeg ut av forelesningen. Multitasking er vanskelig og jeg lurer også på om studentene ville opplevd det på samme måte.

Hadde vi tatt lydopptak av forelesningen kunne jeg imidlertid gått tilbake og hørt på foredrag i etterkant. Fremover vil vi forsøke å legge ut flere forelesninger fra studiet åpent. Dette blir enklere siden Høgskolen i Østfold tilbyr gratis bruk av Camtasia Relay

Bildenettadresse

onsdag 19. januar 2011

Enkelt å evaluere egen undervisning

Med Google sin webbaserte programvare er det blitt svært enkelt å gjøre studentevalueringer. Jeg pleier å legge mine ut som et blogginnlegg til studentene i klassebloggen vår. Så får jeg automatisk resultatene inn i regnearket til Google. Her er noen eksempler fra årets undervisning på studiet IKT for lærere:


Det morsomme er at studentevaluering er blitt så enkelt. Hvis studentene har PC-tilgang er det veldig enkelt å gjennomføre det i løpet av en undervisningsøkt. Det tar ikke så altfor lang tid verken å lage spørsmål eller å svare på skjemaet.

mandag 17. januar 2011

Ressursside om aktiv lytting på wikibøker



Jeg har laget en ressursside om aktiv lyttingwikibøker. Dette er gjort i tilknytning til min egen undervisning om veiledning på lærerutdanningen ved Høgskolen i Østfold. Håper andre vil være med å videreutvikle siden.








torsdag 13. januar 2011

Å være nyutdannet lærer er ikke så lett!

Realityserien lærerne som gikk i 2009 var interessant på flere måter. I serien fulgte vi blant annet en nyutdannet lærer og vi fikk innblikk i mange av de utfordringene man kan møte med sin første klasse. Jeg synes deler av det denne læreren gjorde var så interessant at jeg har valgt å bruke det i undervisningsopplegg om veiledning og kommunikasjon med lærerstudenter.

Vær imidlertid oppmerksom på følgende:

  • Dette er reality TV! Underholdning er målet?
  • Samtalen er kraftig redigert og klippet.
  • Klippene gir ikke nødvendigvis et representativt inntrykk av hvordan lærerne er.

Som regel lar jeg studentene se korte utdrag fra to episoder av serien.





Opplegget pleier å være å lagt opp slik:

1. Videopresentasjon av utvalgte deler av episode 1. Først viser jeg opptakten som til problemet
som blir vist i innledningen fra 00:00-01:50. Deretter viser jeg sekvensen som varer fra 1850-23:20. Samtalen blir ikke bare vurdert som en foreldresamtale, men også som en vanskelig samtale.

2. Jeg lar studentene gå sammen i grupper og få tilgang til transkripsjonene på nettet. De får beskjed om å diskutere hva de synes om kommunikasjonen? Har dere tanker om hva som kunne vært bedre?

3. Deretter går jeg gjennom hvordan jeg vurderer samtalen på basis av ulike teoretiske perspektiver.

4. Utdrag fra episode 2 blir vist for å fokusere på hvordan veiledningen foregår. Husk at episode heller ikke angår direkte den tidligere foreldresamtalen i episode 1, men handler om en ny situasjon.

Selv om kanskje ikke alt fungerer perfekt står det stor respekt av en nyutdannet lærer som i en sårbar posisjon har eksponert seg på den måten. Det samme gjelder også de andre som medvirker i serien.

Da jeg spilte av filmene fikk jeg de bare til å virke i Internett explorer. Kanskje fordi jeg brukte
en gammel versjon av Mozilla Firefox.