I dag er det helt naturlig at vi må ta vare på kunnskapen
gjennom det skrevne ord. Skriften fastholder virkeligheten i en stabil form,
men dette var ikke selvsagt i antikken. I dialogen Faidros av Platon påpeker
Sokrates hevde at det skrevne ord ikke kan si noe mer enn det som står i
teksten. Idealet hos Platon er derfor dialogen, hvor erkjennelsen får karakter
av å være både prosess - gjennom diskusjonen selv - og resultat, mens skriften
bare viser til resultatet. Til tross for at Platon foretrekker talen er det et
tilsynelatende paradoks at han lar alle sine verk skrive ned og at de bare på
den måten har kunnet leve gjennom århundrer. (Kilde)
Omtrent 2000 år senere kritiserer Ludvig Holberg boktrykkerkunsten.
I Epistler (1748-1754) fremhever han de negative virkningene. Boktrykkerkunsten fører med seg “lethet” og “magelighet” blant folk.
Verden “bebyrdes” med en utilbørlig mengde unyttige tekster. Folk reflekterer
ikke over hva de leser. Dette mener han også er grunnen til at det er færre
genier i dagens samfunn. Hvis man fyller
opp hjernen med for mange fremmede meninger, så blir det ikke noe plass igjen
til egne tanker. I gamle dager var alt mye bedre for da ble bøker kun skrevet
for å opplyse verden. I dag (1700-tallet) forsøker bokhandlere heller å påvirke
forfattere til å skrive hva Almuen liker i stedet for hva som er nyttig for
samfunnet.
Heldigvis, har samfunnet til tross for boktrykkerkunsten, klart
å utvikle seg i positiv retning siden den gang. Men også i dag er det mye debatt
om internett og i hvilken grad man skal bruke PCer i skolen. Det er jo helt åpenbart at vurderingsformene i
skolen beveger seg mot digitale eksamensformer. Samtidig er det nok ganske mange lærere
som tviholder på at blyant og papirbaserte lærebøker fortsatt er det beste. I denne sammenheng har det vært lagt ut mange morsomme innlegg på Twitter om blyantens pedagogiske rolle. Her er noen
eksempler:
- I refuse to use pencils in my classroom until manufacturers figure out a way to limit what students can write with them.
- If kids can write information down on paper, soon they won't be able to remember anything in their heads anymore
- I don't trust kids with pencils. They end up doing sketchy things when I'm not looking.
- Has the use of pencil actually "lead" to anything truly innovative?
- The illiterate of the 20th century will not be those who cannot read and write, but those who cannot write, erase, and rewrite.
Opp gjennom historien har nye teknologier ofte blitt tatt
i mot enten som frelse eller som en pest og plage. Den samme historien gjentar seg i
dag. For noen år siden skrev jeg en rapport om nettopp dette temaet. Jeg har også prøvd å definere teknologideterminisme som begrep i en annen rapport. Konklusjonen er
vel at svaret ligger et sted midt i mellom
Nettadresse til bilde
Nettadresse til bilde
1 kommentar:
Det er vel litt underlig å si at samfunnet "heldigvis har utviklet seg" til tross for boktrykkekunsten? Det er vanskelig å tenke seg noen vitenskapelig utvikling uten! Og selv idag er en digital variant av det samme, grunnlaget for det meste av (i hvert fall meningsfull) forskning og utvikling.
Gir du blyanter til elevene lærer de med litt hjelp å skrive for hånd og kanskje til og med å tegne. Gir du tastatur lærer de med litt hjelp å skrive på dét. Alt dette er viktig for læring.
Men troen på datamaskinen har en tendens til å underslå at nettet handler mye om shopping og underholdning, ting man vel ikke behøver i skolen? Og man lærer ikke informatikk av facebook. Fremtiden er sikkert digital (i den nyere og mer upresise betydningen av ordet), men du behøver både språklig og matematisk forståelse i denne digitale fremtiden, og det er mange veier som fører dit. Men en lap-top med office-pakke og nettleser er ikke nødvendigvis det beste utgangspunket for å erverve seg denne forståelsen, selv om teknologien kan gi mange gode undervisningsverktøy.
Gir du blyanter til elevene lærer de masse! Det har vi historisk belegg for å si. Det at teknofantaster innbiller seg at de kan lese fremtiden, en underlig selvhøytidelig forestilling, burde ikke føre til at vi kaster alt "det gamle" over bord. Men dette forstår vel en hver som kan litt om undervisning, læringsteori og vitenskapshistorie....
Legg inn en kommentar