Eksamen med bruk av internett.

I Danmark er det nå flere og flere skoler som går over til eksamensformer med åpen tilgang til internett. Når elevene har det meste av studentnotater, læremidler, programmer og oppslagsverk på nettet blir det hevdet at eksamensformene også bør gjenspeile dette. I juni 2011 var Greve Gymnasium den første videregående skole i Danmark som gjennomførte skriftlig eksamen med åpen tilgang til internett i alle fag. Tidligere har man kjørt relativt omfattende forsøk med adgang til internett under skriftlig eksamen. I 2010 fikk 1300 elever denne muligheten i dansk, matematikk, samfunnsfag, økonomi og markedsføring. Resultatene har vært så positive at undervisningsministeriet har åpnet opp for at alle gymnaser kan gi elevene adgang til internett under eksamen. I år er det 6000 elever som er med på denne ordningen.

Rødkilde Gymnasium har åpnet opp for tilgang til nettet under muntlig eksamen i matematikk. Jørgen Lasse, utdanningsleder ved gymnaset betegner dette som et gjennombrudd i forhold til å kunne bruke nettet på muntlig eksamen. Undervisningsministeriet i Danmark vil allerede neste år åpne opp for mer bruk av dette til neste år.

Elevene hadde her tilgang til en digital nettbok (iBog) som de har brukt gjennom som læringsressurs og notatverktøyet gjennom undervisningsåret. Det aller meste av elevarbeidet ligger i skyen. IBogen er egentlig et forsøk på å lage en helhetlig løsning med integrerte digitale læremidler. Den er ikke gratis i motsetning til for eksempel lignende løsninger man satser på i Norge (se for eksempel NDLA), men den ser allikevel ut til å være godt likt i Danmark. Kilde. Eva Brathold har skrevet et interessant blogginnlegg om denne tematikken. Her følger et lite sammendrag fra blogginnlegget:

Sten Lassen fra undervisningsministeriet i Danmark trekker frem Borupgaard Gymnasium i utkanten av København, (900 elever og 90 lærere). Nesten alle studenter har sin egen PC med tilgang til internett som de også tar med til skolen (98%), mens i tillegg har skolen 100 ekstra PC’er som er tilgjengelig på skolen. Alle klasserom har prosjektor og tilgang til internett. Bare en fjerdedel av klasserommene har digital tavle fordi mange lærere ønsker annet digitalt utstyr. Alle lærere må anvende skolens læringsplattform (lekser, retting, forberedelsesmateriell osv).

Hjemmefra har elevene tilgang til læringsplattformen og kan se på lekser, portfolio, digitalt læringsmateriell, digitalt bibliotek, notater fra læreren og timeplan – de må være innpå læringsplattformen minst en gang om dagen. Intern kommunikasjon på skolen foregår gjennom læringsplattform og epost . Han mente også at etterutdanning nå først og fremst skulle foregå på skolen og gjennom at man samarbeidet med kollegaer om undervisningen

Et viktig spørsmål er hvordan man hindrer juksing. Her har man flere strategier.

• For det første gir man oppgaver som ikke bare handler om reproduksjon av kunnskap, men anvendelse av kunnskap.
• For det andre sjekker man alle innleveringer opp mot plagiatkontroll.
• For det tredje tar man stikkprøver på loggfiler på elevenes Internett-trafikk under eksamen.
• For det fjerde blir det viktig å lære elevene hvordan man oppfører seg på nettet, kildekritikk, hvordan bruke internett, kjenne regler for sitering osv.

En gruppe som har fulgt prosjektet har konkludert med at det er vellykket og de anbefaler en utvidelse til flere fag. De konkluderer med at studiekompetansen er styrket og at eksamensoppgavene gir like muligheter for både svake og sterke elever. Eksamensoppgavene måler sentral faglig kompetanse. Den digitale kompetansen inngår heller som en basis for den faglige kompetansen. De nye vurderingsformene bidar også til mer bruk av IKT i den daglige undervisningen.

På denne siden er rapportene lagt ut. Jeg tror nok bare det er et spørsmål om tid før man setter i gang med slike forsøk også i Norge.