Hargreaves om IKT og skoleutvikling

Andy Hargreaves er en av de mest kjente skoleforskerne i verden. Hva mener han om bruk av IKT i skolen? I forbindelse med mitt utenlandsopphold ved University of Toronto, Ontario Institute for Studies in Education, hørte jeg på et interessant foredrag med ham (7.februar). IKT var ikke hovedtema, men det ble berørt i presentasjonen. Etter foredraget ble det også gitt kommentarer av Michael Fullan og Ben Levin.

Det var ikke så mange nye tanker om IKT, men jeg opplevde de heller som en bekreftelse på en del av det jeg har erfart fra eget arbeid med teknologibruk i skolen. Hargreaves mente at god bruk av ny teknologi krever at studentene i større grad er med å styre læringsprosessen sammen med læreren. Læreren inntar i større grad en veilederrolle og trenger derfor heller ikke være ekspert i bruk av IKT. Et særlig interessant funn var at elever med spesielle behov hadde sluttet å bruke teknologi når de kom tilbake i hel klasse fordi de opplevde det som stigmatiserende hvis de andre elevene ikke brukte data i timen. Dette mente han var et argument for at alle elever burde bruke datautstyr i skolen.

Ellers var han også opptatt av å kritisere myten om at holdninger alltid styrer atferden vår. Han har for eksempel erfart at noen lærere må teste ut nye handlinger i praksis før de er villige til å endre holdninger. Det kan derfor være lurt å la lærere få prøve ut nye måter å undervise selv om de i utgangspunktet har negative holdninger til dette.

Utdanningssystemet i Finland og Singapore ble også fremhevet. Han viste til Finnish lessons av Paasi Sahlberg og McKinsey-rapporten om How the world most improved school systems keep getting better. Ontario i Canada ble også regnet for å være gode, men det ble nevnt at de kunne fortsatt bli bedre på innovasjon og entreprenørskap i skolen. I tillegg fremhevet han arbeidet med lærende nettverk i Mexico (Learning Community Project i Mexico, dokumentert av Richard Elmore og Santiago Rincón Elmore) og Escuela Nueva i Colombia og Guatemala (bygger på Reggio Emilia-tilnærming).

Han anbefalte også flere bøker, blant annet “Great by Choice” av Jim Collins. Her blir kreativitetsbegrepet satt i sammenheng med disiplinert arbeid der man over lengre tid forsøker å raffinere og perfeksjonere ideer. I tillegg mente han bøkene Inclusive leadership av James Ryan og The innovators dilemma av Clayton Christensen var viktige bidrag som også er relevante for skoleutvikling.

På vei mot Google-skolen?

Hvordan ser den digitale fremtiden ut for skolen? En ny pedagogikk lar helt klart vente på seg. De interaktive tavlene ser ut til å være mest populære for tiden. De er jo tenkt å modernisere den tradisjonelle tavleundervisningen og passer derfor godt med den rådende pedagogiske oppfatningen som fremhever en lærer som tydelig skal lede plenumsaktiviteter.

Ellers ser vi en interessant utvikling på utstyrfronten. For det første ser vi tegn til en konvergens mellom nettbrett og PCer med de nye nettbrettene. Det vil si at man både skal kunne bruke berøringsteknologi og tastatur. Dette tror jeg vil gjøre det lettere for førstegangsbrukere å ta i bruk ny teknologi. For det andre er det også helt klart en tendens til at man lagrer mer og mer informasjon på nettet i stedet for på harddisken. Her leder Google an utviklingen ved at de tilbyr bruk av gratis nettapplikasjoner og lagringsplass på nettet. Det interessante er at at Google i langt større grad enn tidligere satser på å komme inn i skolen med noe mer enn bare søkemotoren. Her har Microsoft tidligere omtrent hatt monopol på programvare og tjent gode penger på lisenser, men vel så viktig for Microsoft har det vært at fremtidige generasjoner vender seg til å bruke deres produkter.

Google tar nå opp kampen ved å dumpe prisene på alt. De har nå lansert Chromebook, sin egen “bærbare PC-løsning”. Denne blir lansert i Norge på nyåret. De har laget en interessant reklamefilm for hva denne kan tilby skolene. Her påstår de å kunne tilby en mer tidseffektiv undervisning og lærerne vil også kunne styre elevaktiviteter på PC på en enkel måte. Det blir påstått at oppstart med tilkobling til nettet skjer på 8 sekunder. I USA blir maskinene solgt for 300 dollar og skolen vil få nye maskiner hvert tredje år. Med sin lave pris og betydelig mindre vedlikeholdskostnader er det godt mulig Chromebook kommer til å bli populært å kjøpe inn til elever i barne og ungdomsskoler. Googleprogramvaren er foreløpig såpass enkelt at den kanskje ikke vil kunne betjene all behov på videregående like godt.

Interessant er det at Pearson, eieren av Fronter, i samarbeid med Google tester en ny type læringsplattformer som er mer tilpasset utviklingen av sosiale medier. Dette gjøres gjennom en løsning som kalles OpenClass og som blir tilbudt gratis til skolene. Internasjonalt er målet å utkonkurrere læringsplattformen Blackboard som dominerer globalt.

I Norge går nå Narvik kommune for bruk av Google produkter. Som landets først kommune vil de bruke Google som leverandør av e-post, kalender og tilhørende gruppevare. Skolen, lærere og elever får nesten samme funksjonalitet som de offentlig ansatte i kommunen uten noen kostnad. Lisensmessig sparer kommunen omtrent 100.000 kroner i året, men den store innsparingen går på at driftskostnadene blir mye lavere. I tillegg blir det oppgir at Google tilbyr bedre funksjonalitet og nye digitale verktøy.

Det er funksjonaliteten og nye verktøy driftsleder Jacobsen fremhever som den viktigste grunnen til overgangen, men oppgir også at de får en «mye lavere» driftskostnad for e-post enn tidligere, uten at han ønsker å legge frem konkrete tall for gevinsten. Det er imidlertid en del utfordringer i forhold til personvern fordi data blir lagret i utlandet.

Interessant er det også at Harestad skole og Grødem skole i Randaberg kommune har begynt å bruke “Google Apps for Education” med tilsammen over 1400 brukere. De ansvarlige mener systemet med håndtering av brukeropplysninger er blitt enklere og de tror Google dokumenter kommer til å bli veldig populært å bruke.


Bildet er hentet herfra

Ny lærerutdanning uten krav til digital kompetanse.

Nå er forslaget til forskriften om rammeplanen for de grunnskolelærerutdanningene (1.-7.trinn og 5.-10.trinn) kommet. Digital kompetanse er ikke nevnt med ett ord.

Slik jeg leser høringsnotatet er det andre temaer som nå skal vektlegges: ”I politiske dokumenter som ligger til grunn for forskriften, har det flerkulturelle perspektivet, grunnleggende ferdigheter, vurdering og tilpasset opplæring vært nevnt som sentrale områder som grunnskolelærere må ha kompetanse i. Disse er derfor inkludert i læringsutbyttebeskrivelsene, samtidig vil de bli ivaretatt i de nasjonale retningslinjene for alle fag (s.6).” Det kan virke som om rammeplanutvalget mener de fire områdene i blått ovenfor skal være satsningsområdene i den nye lærerutdanningen.

Riktig nok blir bruk av digitale verktøy her nevnt i forbindelse med de grunnleggende ferdighetene, men det er kun i en parentes. Under målformuleringer knyttet til særskilt læringsutbytte for de to utdanningene står det at kandidaten: "- har kunnskap om arbeid med grunnleggende ferdigheter (uttrykke seg muntlig, lese, utrykke seg skriftlig, regne, bruke digitale verktøy) i og på tvers av fag, og kan tilrettelegge for progresjon i opplæringen av disse ferdighetene tilpasset elever på 1.–7. trinn" (gjelder også 5-10.trinn)

Videre sies det at kunnskapen om arbeid med digitale verktøy må sees i sammenheng med det trinnet man underviser på. Jeg tolker denne formuleringen som at man skal vite noe om hvordan man kan undervise i disse grunnleggende ferdighetene. Man må beherske metanivået, men man er ikke like opptatt av at kandidatene selv skal ha disse ferdighetene. Jeg setter spørsmål ved om man kan undervise i bruk av digitale verktøy uten selv å være digitalt kompetent.

I forskriften nevnes flere områder knyttet til barn og unges hverdag. Kandidaten:
"- har kunnskap om barns og unges læring, utvikling og danning i ulike sosiale, flerkulturelle og flerspråklige kontekster."
"- har kunnskap om barns og unges oppvekstmiljø, likestilling og identitetsarbeid"

Her mener jeg kunnskap om barn og unges digitale hverdag burde vært nevnt. Kunnskap om personvern, kildekritikk og opphavsrett er heller ikke nevnt med ett ord selv om dette er trukket frem som fagovergripende områder i Kunnskapsløftet.

IKT burde nok også vært nevnt i tilknytning til "nye arbeidsformer". Rammeplanutvalget har dessverre ikke sett på det som ønskelig å trekke frem enkelte arbeidsmåter fordi de oppgir at det finnes et mangfold av relevante arbeidsmåter en lærer kan bruke. I realiteten tror jeg at denne metodefriheten vil føre til at mange lærerutdannere ikke vil bruke IKT i undervisningen i det hele tatt.

Kort oppsummert fremstår dette som en veldig lite ambitiøs forskift i forhold til fremtidig IKT-satsning i lærerutdanningen.

Bildet er hentet herfra.