torsdag 25. januar 2024

Ser vi begynnelsen på en hverandreundervisningsrevolusjon? Nøkkeltall for studentevaluering høsten 2023



Høsten 2023 var det hele 160 studenter som gjennomførte hverandreundervisningen i pedagogikken på femte året i lærerutdanningen ved OsloMet. 

Undervisningsopplegget bygger på en pedagogisk tenkning rundt læring som er beskrevet i boken Effective Use of Collective Peer Teaching in Teacher Education. Maximizing Student Learning. 

Studentevalueringen er langt bedre enn i 2022. Den synliggjør det enorme læringspotensialet som ligger i denne pedagogiske arbeidsformen. Samtidig viser forskjellene fra 2022 til 2023 at det er krevende å optimalisere hverandreundervisning i et studium. Selv om det er noen generelle kjennetegn ved denne pedagogiske arbeidsformen, tror jeg man bør tenke seg at det finnes flere ulike typer hverandreundervisning.



Tabellen nedenfor viser studentenes oppfatning av det samlede læringsutbytte av studentledet undervisning (Svarprosent på 62 for høsten 2023)

 

Høst 2023

Høst 2022

Gjennomsnittsskåre (1: Ikke noe læringsutbytte

– 5: Svært godt læringsutbytte)

3,7

 

3,1

Høyt utbytte

65%

 

34%

Middels utbytte

25%

44%

Lavt utbytte

10%

 

22%

I 2023 er det så mange som 65% oppgir et høyt læringsutbytte av studentledet undervisning. Vi ser at den opplevde læringen er langt større i 2023 sammenlignet med 2022. Det kan være flere faktorer som virker inn, men det ser ut som om ulikheter i undervisningsdesignet er av stor betydning for å kunne forklare forskjellene. Basert på de tre læringsposisjonene i klasserommet (Baltzersen, 2023) så kan vi forsøke forbedringen i opplevd læring med at alle de tre læringsposisjonene er styrket.

Studentlærerrollen: Større faglig læringsutbytte (den første læringsposisjonen)

Ser man på læringen i studentlærerrollen er det opplevde læringsutbytte langt bedre i 2023 sammenlignet med 2022 på noen indikatorer.

Påstander (skala 1: Helt uenig – 5: Helg enig)

 

Studentledet undervisning - Høst 2023

Studentledet undervisning -

Høst 2022

Økning/
reduksjon

Jeg har hatt et svært stort faglig læringsutbytte av selv å være studentlærer

3,6

3,1

+0,5

Jeg har fått mye relevant undervisningstrening av å være studentlærer

3,3

2,9

+0,4

Jeg har hatt en svært stor motivasjon i forhold til gjennomføring av studentledet undervisning

3,0

2,8

+0,2

Jeg har hatt en svær stor prestasjonsangst knyttet til gjennomføring av studentledet undervisning

2,6

2,3

+0,3

Jeg synes det har vært svært gøy å få velge hvilke arbeidsformer studentene skal jobbe med

3,9

3,4

+0,5

Jeg synes det har vært svært gøy å lede helklassesamtalen (plenumssamtalen) med studentene

3,2

2,9

+0,3

Jeg har hatt svært stor interesse for fagtemaet jeg har undervist i

3,7

3,0

+0,7

Jeg synes samarbeidet med de andre studentlærerne har fungert svært bra.

4,2

4,3

-0,1

Jeg opplever stor grad av mestring etter at jeg har gjennomført studentledet undervisning

3,8

3,4

+0,4

Det er særlig det opplevde faglig læringsutbytte som er blitt bedre. En viktig forklaring er nok at studentene i 2023 fikk muligheten til selv å velge hvilket hovedtema de vil undervise. Økt valgfrihet gjør at undervisningen i større grad bygger på faglige interesser. Dermed blir læringen i planleggingsfasen kraftigere. En annen konsekvens var at studentlærerne som regel ble satt sammen i lærerteam med andre med lik fagbakgrunn som man kjente litt fra før. Det er også interessant at presentasjonsangsten er noe høyere. Fordi studentlærerne selv har valgt tema opplever de kanskje i større grad at de må innfri på faglig kvalitet i undervisningen? De kan ikke unnskylde seg med at dette bare var et tema «læreren» påla dem å undervise i.

Å være deltaker i studentledet undervisning gir høyt opplevd læringsutbytte (den andre læringsposisjonen)

Samlet sett tilbys studentene 12 timer studentledet undervisning av totalt rundt 50 timer formell undervisning. Det er obligatorisk deltakelse 8 av 12 timer. Ellers er mye av den andre undervisningen frivillig å delta på. Samlet sett utgjør hverandreundervisningen omtrent 25 prosent av den formelle undervisningen i emnet. Det er allikevel slik at noen studenter velger å delta lite på den ikke-obligatoriske undervisningen. For denne gruppen vil andelen studentledet undervisning kanskje utgjøre opp til 40% av den formelle undervisningstiden. 

Utover noe obligatorisk seminarundervisning knyttet til gjennomføring av andre arbeidskrav, er det ikke noe tradisjonell seminarundervisning i mindre klasser med lærerutdanner. Dette er veldig vanlig ellers i studiet. I denne sammenheng er det interessant at et flertall av studentene synes hverandreundervisningen er bedre enn tradisjonell seminarundervisning med lærerutdanner. Tabellen nedenfor viser en oversikt.

Påstand: «Jeg synes denne undervisningen er bedre enn tradisjonell seminarundervisning med lærerutdanner»

Høst 2023 

Høst 2022

Skala: 1: Helt uenig til 5: helt enig.

3,7

2,9

Svart ganske enig eller helt enig i påstanden

63%

32%

Svart verken/eller

21%

 

32%

Svart ganske uenig eller helt uenig

15%

 

36%

 I 2023 er det så mange som 63% som mener studentledet undervisning er bedre enn tradisjonell seminarundervisning og kun 15% mener det motsatte. Her sammenligner de nok studentledet undervisning med seminarundervisningen som de ellers har vært gjennom i studiet. 

Tabellen nedenfor kan være med på å peke mot noen mulige årsaker til dette oppsiktsvekkende resultatet. Tallene sammenligner hva studentene har svart i 2022 og 2023 opp mot lignende spørsmål i Studiebarometeret som her blir brukt som en benchmark.

(1: Helt uenig – 5: Helt enig)

Høst 2023

(N = 98)

Høst 2022

(N = 91)

Differanse

(høst 2022-23)

Lignende spørsmål i Studiebarometeret (GLU 1-7) (gjennomsnitt for landet)

Engasjement: «Jeg har vært en engasjert deltaker i disse undervisningstimene»

3,9

 

3,7

+0,2

3,2   (- «De faglig ansatte gjør undervisningen engasjerende») Differanse = -0,7


Praksisrelevans: «
Jeg synes undervisningen har tatt opp sentrale spørsmål knyttet til læreryrket»

4,1

 

3,7

+0,4

3,4  (- «Hvordan studieprogrammet legger opp til refleksjon om erfaringer fra praksisperioden»)
Differanse = -0,7

 

Praksisrelevans: Relevans for «fremtidig jobb som lærer»

 

 

3,6

 

 

3,1

 

+0,5

3,2   (- Eget læringsutbytte når det gjelder «yrkes- og fagspesifikke ferdigheter» (campusundervisning + praksis))
Differanse = -0,4

 

Teoretisk kunnskap: Relevans for «bearbeiding av faginnhold eller pensum i studiet»

 

3,6

 

 

3,0

 

+0,6

3,6    (- «De faglig ansatte formidler lærestoffet/pensum på en forståelig måte»)
Differanse = 0,0

 

Eksamen: Relevans for «semesteroppgaven»

 

 

3,8

 

 

3,2

 

+0,6

-

I forhold til studiebarometeret ser vi særlig at studentene særlig opplever hverandreundervisningen som mer engasjerende. Fordi studentlærerne har frihet til selv å velge undervisningsmetoder, så velger de ganske ofte metoder noe som er inspirert av barneskolepedagogikken. Dette ser ut til å stimulere engasjementet i klassen. Lærernes metodefrihet står altså sentralt i å optimalisere kvalitet. Det er dessuten påfallende at studentene gjerne er avslappet og føler seg tryggere i klassen studentledet undervisning. Det er mer latter og uformell stemning, sannsynligvis fordi relasjonen mellom studentlærer og klassen er mer symmetrisk.

Denne undervisningen blir dessuten opplevd som mer praksisrelevant, ofte fordi studentlærerne har muligheten til å trekke inn praksiserfaringer på ulike måter. Dette kan være ved å lage aktuelle autentiske case i undervisningen eller at klassen blir invitert til å dele erfaringer. En forutsetning for at hverandreundervisning skal bli veldig god er da her at man utnytter seg av studentlærerens bakgrunnskunnskap eller interesser. Dersom formålet med den formelle undervisningen er kun å presentere innholdet i en vitenskapelig artikkel alle må lese, er det nok bedre om den formelle læreren gjør dette gjennom en tradisjonell forelesning.

Allikevel er det interessant at den opplevde læringen av teoretisk kunnskap i studentledet undervisning blir opplevd å være like høy som læringen av teoretisk kunnskap i Studiebarometeret. En mulig forklaring er at studentlærerne tilbyr noe annet, som for eksempel et mer forståelig fagspråk eller at teorien blir mer koblet til praksis. Det er nok også viktig at studentledet undervisning blir opplevd som relevant for den endelige sluttvurderingen, som her er en semesteroppgave.

Videre må man heller ikke glemme at et optimal hverandreundervisning er avhengig av samspill med andre læringsaktiviteter. I 2023 er det for eksempel en tydeligere plan rundt bruken av forelesninger for hele kullet. Dette inkluderer med nøye utvalgte introduksjonsforelesninger og etterlesninger som skulle bygge videre på studentledet undervisning.

Styrket opplevelse av kollektiv læring (den tredje læringsposisjonen)

Det kanskje mest viktige funnet i 2023-evalueringen er knyttet til en mye sterkere opplevelse av læring på et kollektivt nivå. Nedenfor ser vi noen nøkkeltall i forhold til dette.

 

Høst 2023

Høst 2022

Differanse

Jeg har opplevd å være en deltaker i et profesjonelt læringsfellesskap i seminargruppen (1: helt uenig til helt enig)

4,0

3,8

+0,2

Jeg synes det har vært en svært urettferdig fordeling av arbeidsbyrde i klassen (1: helt uenig til 5: helt enig)

1,9

2,9

-1,0

«Observere hvordan dine medstudenter underviser»

(1: Ikke noe læringsutbytte – 5: Svært stort læringsutbytte)

3,8

3,1

+0,7

«Observere mangfoldet av ulike pedagogiske arbeidsformer»

4,0

3,4

+0,6

Observere og sammenligne variasjoner i ulik undervisningskvalitet

3,8

 

3,3

+0,5

Jeg synes kvaliteten på relasjonen mellom studentene har vært veldig god

3,9

3,9

0,0

Den opplevde kollektive læringen er påfallende høy. Et interessant resultat er for eksempel at de fleste studentene har opplevd å være deltakere i et profesjonelt læringsfellesskap i seminargruppen. Å gi studentene erfaringer med dette er en viktig målsetting i lærerutdanningen slik at de blir best mulig forberedt for dette når de skal jobbe i skolen. Den opplevde verdien av observasjonslæringen er også mye sterkere høsten 2023. 

Den mest nærliggende forklaringen er endringene i organiseringen eller designet av studentledet undervisning. Istedenfor at denne perioden strekker seg utover hele semesteret, så ble den i fjor komprimert til en mer intensiv treukersperiode. Nærheten i tid i dette parallelle hverandreundervisningsdesignet bidrar nok til at man retter større oppmerksom mot å sammenlikne alle de ulike øktene. Samlet sett peker den kollektive læringen mot merverdien av å bli eksponert for ulike typer faglig diversitet. Studentens oppgir dessuten at det er verdifullt å reflektere over hvorfor noe ikke fungerer så bra. Dette ser ut til å kompensere for at ikke nødvendigvis alle undervisningsbidragene er av topp faglig kvalitet. I klar kontrast vil denne kollektive læringsposisjonen være svakt utviklet eller fraværende i en lærerstyrt formidlingsbasert undervisning der det samme faginnholdet skal «leveres» til alle elevene.

Samlet sett er det grunn til å tro at det er kombinasjonen av de tre læringsposisjonene som bidrar til den kraftfulle læringsprosessen i hverandreundervisning. Samtidig viser tallene for 2022 at forskjeller i undervisningsdesign kan gi veldig store utslag i opplevd læringsutbytte. Dette er langt fra enkelt og krever at den formelle læreren systematisk evaluerer og forsøker å optimalisere hverandreundervisningen innenfor egne undervisningsrammer. 

Selvrapportering av læring slik som i studentevalueringer har sine åpenbare begrensninger. Man bør kunne forvente at femteårsstudenter i lærerutdanningen har noe innsikt i hvordan egen læring foregår. I videre forskning tror jeg imidlertid det blir viktig å forsøke å måle reell læring og ikke bare opplevd læring. 

Kilder

Baltzersen, R.K. (2023). Effective Use of Collective Peer Teaching in Teacher Education: Maximizing Student Learning (1st ed.). Routledge. https://doi.org/10.4324/9781003403586 (Lenke til boken)


fredag 5. januar 2024

Transforming Students into Masters: Unleashing the Power of Collective Peer Teaching

 


At the heart of an educational revolution at OsloMet, our student teachers have bravely stepped into the role of instructors on campus, and the results are challenging everything we thought we knew about effective learning. Over 160 students in the fall of 2023 took over a significant part of the lessons in pedagogy on campus. 


In the first half of their 9th semester, the students engaged in collective peer teaching, switching on being responsible for different lessons. This pedagogical practice appears to be an exceptionally powerful engine for learning. Simply put, it involves allocating more time for the students themselves to lead the teaching. Consequently, the formal teacher will lecture less.

Peer teaching differs from all other learning journeys in that all students take turns being captains of their part of the journey. The initial thought might be that this is a journey that will never reach its destination. However, it's quite the opposite; students become more satisfied with the journey and also discover new, unknown territories.

The most striking result from the student evaluation this semester is that 62% of the students experienced that student-led teaching was better than traditional seminar teaching led by a teacher educator. 23% were unsure, while only 16% felt the teaching by the teacher educator was better. In student-led teaching, a clear majority (64% scored 4 or 5) reported a high learning outcome.

This result challenges our conventional notions of learning but also sheds light on the greatest underrated learning resource in the classroom: the students themselves. On the surface, it might seem contradictory that students, who are themselves in a learning process, can offer better teaching than experienced teachers.



However, this phenomenon is not a case of pedagogical magic but rather the result of three powerful learning mechanisms that I explore in my recently published book, Effective Use of Collective Peer Teaching in Teacher Education Maximizing Student Learning.

Learning Position I: "Learning by Teaching" - This role transforms students into teachers, requires a deeper academic understanding and engagement, the use of advanced learning strategies, and strengthens teaching abilities.















Learning Position II: "Participating in student-led teaching" - Here, students often find the teaching more relevant and engaging, with language and a relationship that is more accessible and symmetrical.

 

  • Learning Position III: "Collective Learning Processes in the Classroom" - This position leverages the added values of group diversity, observational learning, and collective knowledge development. The premise is that everyone contributes and learns from each other by taking turns in being responsible for lessons.

 

These three learning positions create a unique classroom interaction that can explain the surprisingly high learning outcomes reported by the students.

The Future of Peer Teaching: A New Pedagogical Era?

Further documentation and research around the learning effects of collective peer teaching are needed, but I have no doubt that this will become a much more important pedagogical practice in the future. In teacher education, this appears to be a "no-brainer" because students also gain valuable and necessary teaching training on campus. However, I believe that this pedagogical work form is highly relevant to use in other professional educations and in primary schools.

In a time when democracy in the world is threatened, it's more important than ever that teachers and students together contribute to creating a more dynamic and engaging learning. Or as Paulo Freire expresses it:

"Through dialogue, the teacher-of-the-students and the students-of-the-teacher cease to exist and a new term emerges: teacher-student with students-teachers. The teacher is no longer merely the-one-who-teaches, but one who is himself taught in dialogue with the students, who in turn while being taught also teach. They become jointly responsible for a process in which all grow" (Freire, 2005, p. 80).

However, everyone knows that it is extremely difficult to change historically established practices both in teacher education and in schools. It is far from easy to compete with the seemingly supreme efficiency of lectures. Nevertheless, collective peer teaching challenge us to rethink our roles about what it means to be both a teacher and student, and not least our understanding of what deep learning entails. 

Kilder

- Baltzersen, R. K. (2024). Effective Use of Collective Peer Teaching in Teacher Education: Maximizing Student Learning. New York: Routledge (Open Access)

- Baltzersen, Rolf K (2024). Studentevalueringsrapport for 9.semester ved OsloMet (høsten 2023). (Ikke publisert).

- Baltzersen, Rolf K. (2024) Hverandreundervisning. Pressbooks. https://pressbooks.pub/laerersamarbeid/chapter/hverandreundervisning/

- Baltzersen, Rolf K. (2024) Design av hverandreundervisning. Pressbooks.
https://pressbooks.pub/laerersamarbeid/chapter/design-av-hverandreundervisning/

- Freire, P. (2005). Pedagogy of the oppressed. The Continuum International Publishing Group Inc.https://envs.ucsc.edu/internships/internship-readings/freire-pedagogy-of-the-oppressed.pdf