Photofiltre. Hvor avansert bilderedigeringsprogramvare skal elever bruke i skolen?

På en konferanse nylig snakket jeg med en person som jobber i det svenske Multimediabyrån (tilsvarer det norske skolenettet). Han fortalte at det bilderedigeringsprogrammet som nå er mest brukt i svensk skole er Photofiltre. Grunnen er at det er relativt avansert samtidig som det er vesentlig mer brukervennlig enn andre bilderedigeringsprogram (Det blir lettere å holde oversikt fordi man ikke jobber i flere lag).

Ved Høgskolen i Østfold har vi i lengre tid gitt lærerstudentene opplæring i Gimp som en del av de grunnleggende digitale ferdigheter. Dette er en vesentlig mer avansert programvare. Spørsmålet er om programvaren kan bli unødig komplisert. I skolen mener jeg hele tiden man må vurdere valg av programvare opp mot de reelle behov lærerne har. Et sentralt kvalitetskriterium bør være at programvaren skal være tidseffektiv å bruke. I så måte mener jeg Photostory er en veldig god programvare. Her er funksjonaliteten skreddersydd den pedagogiske aktiviteten: det å lage digitale fortellinger. Kanskje det er noen lærerstudenter som har synspunkter på dette?

Jeg merker i hvert fall selv at brukervennlighet blir stadig viktigere for meg når jeg skal velge programvare blant de utallige alternativer som eksisterer. Legger også ved en lenke til en opplæringsmanual for Photofiltre som svenskene har laget.

Konferanseinnlegg om bruk av web 2.0 i skolen

I går holdt jeg foredrag på Kongsbergkonferansen 2009. Konferansen er rettet mot IKT-bruk blant lærere og skoleledere i videregående skole i Buskerud. Nedenfor ser du lysbildepresentasjonen.

Presentasjon Kongsbergkonferansen100209

View more presentations from rolfkb. (tags: digital-kompetanse digital-delingskultur)

Tutpup. Et fascinerende nytt spillmiljø basert på Web 2.0-tenkning

For en stund siden kom jeg over et nettbasert spill som heter Tutpup. Spillet mener jeg på mange måter viser at spillutviklingen beveger seg i en mer interessant pedagogisk retning. Lærer Dan Stucke sier følgende om i sin blogg:


- …Nettstedet lar elever fra overalt i verden konkurrere mot hverandre i forskjellige matteoppgaver innenfor rammen av et helt trygt digitalt læringsmiljø. Ingen personlige detaljer blir lagt ut, bare oppfinnsomme brukernavn knyttet til en farge og et dyr (jeg er blå gris22)

- Konkurranseaspektet er nøkkelfaktoren. Klassen jeg hadde i dag er vanligvis vanskelige og uinteresserte, men i dag gjorde de mye mer matte enn ellers. Nettstedet er enkelt utformet og klassen likte særlig godt å slå elever fra Brasil, Australia, Frankrike og Japan. (Min oversettelse)

Stucke er fascinert over at elevene hans har spilt mattespillet i Tutpup 6400 ganger i løpet av en uke. Nettstedet er lagt opp slik at barn (Målgruppen er barn fra 5 til 14 år) fra hele verden spiller mot hverandre i trygge læringsomgivelser. Jeg har også testet ut spillaktivitetene på en 11-åring som likte det veldig godt. Spillmiljøet er et ett ypperlig eksempel på hvordan man kan kombinere skoleverden og aktiviteter fra barns fritidskultur på fascinerende nye måter.

Ikke plass til digital kompetanse i ny stortingsmelding om lærerutdanningen?

Nå har endelig stortingsmeldingen om den nye lærerutdanningen kommet. Jeg har nettopp hørt på pressekonferansen på nett-TV. Flott opplegg med videooverføring. Det er også mange spennende pedagogiske grep i meldingen, men ut fra mine søk i dokumentet blir "IKT" og "bruk av digitale verktøy" omtrent ikke nevnt. Den nye basisferdigheten "bruk av digitale verktøy" er kun nevnt 3 ganger og bare i generelle ordelag. Digital kompetanse er ikke nevnt med ett ord. Interessant med tanke på at vi nettopp er ferdig med "Program for digital kompetanse" i skolen. Er digital kompetanse tatt ut fordi dette programmet kom dårlig ut i en evaluering? I rapporten "Modeller på villspor" (2007) kritiserer jeg også den mangelfulle pedagogiske tenkningen i Program for digital kompetanse.

Betyr dette i så fall at det ikke lenger er behov for digital kompetanse? Selv mener jeg begrepet kan tjene en nyttig funksjon dersom det blir utvidet og får en klarere forankring i kommunikativ og kulturell kompetanse. Begrepet danner utgangspunkt for et lærebokkapittel jeg holder på å skrive.

Jeg finner i tillegg følgende interessante formulering i stortingsmeldingen: "En kartlegging av skolens bruk av IKT i undervisningen viser at det har vært en økning i læreres bruk av IKT. Men kartleggingen viser også at det tross denne økningen er et stort uutnyttet potensial i måten IKT brukes på. Mange tilgjengelige verktøy og funksjoner benyttes bare i liten grad. Lærerne bruker datamaskin særlig til administrative oppgaver og for- og etterarbeid, og mindre til undervisning, noe som betyr at IKT foreløpig ikke er integrert i alle fag." Det blir allikevel ikke sagt noe om hva man har tenkt å gjøre med dette.

Hva skjer med læringsplattformene?

Selv om jeg primært bruker åpne web 2.0 verktøy i min egen undervisning følger jeg litt med på hva som skjer med utviklingen av læringsplattformer. Nå for dagen skjer det interessante endringer internasjonalt

1. Hva skjer med Fronter nå som den er kjøpt opp av britisk eiere? Vil norsk utdanning få mindre muligheter til å påvirke utviklingen av plattformen? Dette diskuteres i et blogginnlegg jeg kom over.

2. Bruken av læringsplattformer i høyere utdanning i Storbritania er i endring. En undersøkelse fra 2008 viser at Blackboard er i ferd med å få monopol blant de kommersielle aktørene. Vi ser en konsolidering i markedet der mange små aktører faller fra eller blir kjøpt opp. Er vi vitne til det samme i Norge? Et mulig eksempel på konsolidering her hjemme er at Askim kommune nå avvikler bruken av PedIT som læringsplattform. En viktig grunn til at de nå går over til Fronter ser ut til å være at den dominerer i Østfoldskolen.

3. En annen interessant tendens er at bruken av gratisplattformen Moodle (åpen kildekode) er økende i Storbritania. På institusjonsnivå (offisielle plattformen) dominerer fortsatt Blackboard (Blackboard har 47% selv, mens den oppkjøpte partneren WebCT har 23%) med en andel på 70%, mens Moodle kun har 11%. Det er imidlertid så mange som 55% av institusjonene som allikevel oppgir at de bruker (kjører kurs med) Moodle. I praksis betyr dette at mange læresteder drifter to læringsplattformer. Konklusjonen er at Moodle i stor grad blir brukt som et tillegg til Blackboard (slik som ved Høgskolen i Østfold). Undersøkelsen sier imidlertid ingenting om fordelingen av Blackboardkurs og Moodlekurs innenfor samme institusjon. Det er allikevel liten tvil om at Moodle har fått en plass i systemet og det skal bli interessant å se om de på sikt kan ta over posisjonen til Blackboard.

En evaluering av tre læringsplattformer jeg gjorde for noen år siden viste at Moodle er et mer langt mer fleksibelt læringsmiljø enn Blackboard ut fra pedagogiske kvalitetskriterier. Du kan lese rapporten her