Ny vitenskapelig artikkel om hverandreundervisning i lærerutdanningen

Jeg har nylig publisert en fagfellevurdert vitenskapelig artikkel om hverandreundervisning i lærerutdanningen. Artikkelen undersøker hvordan lærerstudenter opplever læringsutbyttet når de selv planlegger og gjennomfører undervisning for medstudenter. Studien er publisert i NorSoTL (Norwegian Journal for the Scholarship of Teaching and Learning).

Studien er gjennomført som en casestudie i grunnskolelærerutdanningen, hvor femteårsstudenter deltok i en tre ukers intensiv periode med hverandreundervisning. Etter perioden svarte 99 studenter på en anonym spørreundersøkelse om sitt opplevde læringsutbytte. Artikkelen bidrar ikke bare med empiriske funn, men også med et analytisk rammeverk for å forstå studentaktiv læring gjennom tre ulike læringsposisjoner:

1. Studentlærerposisjonen – å lære ved selv å undervise
Når studenter selv planlegger og gjennomfører undervisning, rapporterer mange at de opplever en form for dybdelæring. For å kunne undervise andre må de strukturere fagstoffet, reflektere over didaktiske valg og gjøre kunnskapen forståelig for andre. Samtidig opplever noen prestasjonsangst knyttet til rollen som underviser. Relativt mange opplever også at undervisningsferdighetene deres styrkes i denne prosessen.

2. Studentdeltakerposisjonen – å lære ved å delta i andres studentledet undervisning
Mange studenter beskriver deltakelsen i studentledet undervisning som mer engasjerende og praksisnære enn tradisjonell seminarundervisning. En hovedutfordring er at kvaliteten på undervisningen kan variere når den gjennomføres av studentlærere.

3. Den kollektive læringsposisjonen – å lære i et læringsfellesskap
Den tredje posisjonen handler om læringen som oppstår i fellesskapet. Studentene observerer ulike undervisningsformer, reflekterer sammen. De hjelper og støtter hverandre i det de opplever som et mer likeverdig læringsmiljø. Flere fremhever verdien av å få innblikk i et mangfold av undervisningsmetoder og av å lære sammen med andre i et læringsfellesskap.

Kan hverandreundervisning redusere gapet mellom teori og praksis i lærerutdanningen?
Et interessant funn i studien er at 65 % av studentene rapporterer høyt læringsutbytte, og hverandreundervisningen vurderes høyere enn andre arbeidskrav i emnet. Både det teoretiske og praktiske læringsutbyttet blir trukket frem, noe som er særlig viktig i lærerutdanningen som profesjonsutdanning. For meg reiser studien derfor et mer grunnleggende spørsmål: Hvordan kan vi i større grad organisere undervisning i høyere utdanning slik at studenter ikke bare lærer om undervisning – men lærer gjennom å undervise?

Du kan lese hele artikkelen her:

Når Studenter Blir Mestere: Kraften i Hverandreundervisning

I hjertet av en pedagogisk revolusjon ved OsloMet (IPAR), har lærerstudenter tatt et modig skritt inn i rollen som undervisere på campus, og resultatene utfordrer alt vi trodde vi visste om effektiv læring.

Over 160 lærerstudenter tok høsten 2023 over store deler av sin egen undervisning i pedagogikk på campus. I den første halvdelen av sitt 9.semester har studentene drevet med hverandreundervisning. Dette konseptet, som kanskje høres ut som en pedagogisk kuriositet, fremstår som en særdeles kraftfull motor for læring. Enkelt sagt, handler dette om at det blir satt av mer tid til at studentene selv står for undervisningen. Den formelle læreren vil derfor i mindre grad forelese selv.

Hverandreundervisning skiller seg fra alle andre læringsreiser ved at alle studenter bytter på å være blir kapteiner på hver sin del av reiseruten. Den første tanken man får er kanskje at dette gjør at man aldri kommer i mål. Men her er det faktisk tvert om, studentene blir mer fornøyd med reisen og de oppdager også nye ukjente steder.

Det mest oppsiktsvekkende resultatet fra studentevalueringen er at 62% av studentene opplevde at studentledet undervisning var bedre enn den tradisjonelle seminarundervisningen ledet av en lærerutdanner. 23% var i tvil, mens kun 16% mente undervisningen til lærerutdanner var bedre. I studentledet undervisning oppgir et klart flertall (64% svart 4 eller 5) at de har et høyt læringsutbytte.

 

Dette resultatet utfordrer våre konvensjonelle oppfatninger om læring, men kaster også lys over den største undervurderte læringsressurs i klasserommet: studentene selv. På overflaten kan det virke motstridende at studenter, som selv er i en læringsprosess, kan tilby bedre undervisning enn erfarne lærere. 

Men dette fenomenet er ikke et tilfelle av pedagogisk magi, men snarere et resultatet av tre kraftfulle læringsmekanismer som jeg utforsker i min nylig publiserte bok, Effective Use of Collective Peer Teaching in Teacher Education Maximizing Student Learning.

• Læringsposisjon I: "Å lære ved å undervise" Denne rollen transformerer studenter til lærere, krever en dypere faglig forståelse og engasjement, krever bruk av avanserte læringsstrategier og styrker undervisningsevner.

• Læringsposisjon II: "Å delta i undervisningen til en studentlærer" Her opplever studentene ofte undervisningen som mer relevant og engasjerende, med et språk og en relasjon som er mer tilgjengelig og symmetrisk.

 

• Læringsposisjon III: "Kollektive læringsprosesser i klassen" Denne posisjonen utnytter seg av merverdier i gruppemangfoldet, observasjonslæring og kollektiv kunnskapsutvikling. Forutsetningen er at alle bidrar og lærer fra hverandre ved at man bytter på å ha regien.

 

Disse tre læringsposisjonene skaper en unik dynamikk som kan forklare det overraskende høye læringsutbyttet rapportert av studentene.

Fremtiden for hverandreundervisning: En ny pedagogisk æra?

Det trengs ytterligere dokumentasjon og forskning rundt læringseffektene av hverandreundervisning, men jeg er ikke i tvil om at dette kommer til å bli en mye viktigere pedagogisk praksis i fremtiden. I lærerutdanningen fremstår dette som en «nobrainer» fordi studentene også får verdifull og nødvendig undervisningstrening på campus. Jeg tror imidlertid at denne pedagogiske arbeidsformen er høyaktuell å bruke i andre profesjonsutdanninger og i grunnskolen.

I en tid hvor demokratiet i verden er truet, er det viktigere enn noen gang at lærere og studenter sammen bidrar til å skape en mer dynamisk og engasjerende læring. Eller som Paulo Freire uttrykker det:

Through dialogue,  the  teacher-of-the-students  and  the  students-of-the-teacher  cease  to  exist  and  a  new  term  emerges:  teacher-student  with students-teachers. The teacher is no longer merely the-one-who-teaches, but one who is himself taught in dialogue with the students, who in turn while being taught also teach. They become jointly responsible for a pro-cess in which all grow (Freire, 2005, p. 80)

Alle vet imidlertid at det er ekstremt vanskelig å endre historiske etablerte praksiser både i lærerutdanningen og skolen. Det er langt fra enkelt å konkurrere med forelesningens tilsynelatende suverene effektivitet. Allikevel har hverandreundervisning begynt å utfordre og utvide våre roller om hva det vil si å være lærer og student, og ikke minst vår forståelse av hva dyp læring innebærer.

Kilder

- Baltzersen, R. K. (2024). Effective Use of Collective Peer Teaching in Teacher Education: Maximizing Student Learning. New York: Routledge (Open Access)

- Baltzersen, Rolf K (2024). Studentevalueringsrapport for 9.semester ved OsloMet (høsten 2023). (Ikke publisert).

- Baltzersen, Rolf K. (2024) Hverandreundervisning. Pressbooks. https://pressbooks.pub/laerersamarbeid/chapter/hverandreundervisning/

- Baltzersen, Rolf K. (2024) Design av hverandreundervisning. Pressbooks.
https://pressbooks.pub/laerersamarbeid/chapter/design-av-hverandreundervisning/

- Freire, P. (2005). Pedagogy of the oppressed. The Continuum International Publishing Group Inc.https://envs.ucsc.edu/internships/internship-readings/freire-pedagogy-of-the-oppressed.pdf