Ny lærerutdanning: et skritt vekk fra Den Forskende Skole?

I den nye forskriften står det at lærerutdanningene skal være forankret i et forskningsaktivt miljø. Med forskningsaktivt miljø menes at fagmiljøet må omfatte ansatte som selv er aktive forskere. Man ønsker også at undervisningen skal være forskningsbasert. Forskningsbasert undervisning kan da forstås på flere måter, blant annet som et kontinuum fra at den som underviser er oppdatert på forskningslitteratur i faget til å bruke egen forskning i undervisningen og trekke studentene inn i forskningsprosjekter.

Det som overrasker meg er at forskningsdimensjonen ikke er nevnt i det hele tatt i tilknytning til praksisopplæringen.Rammeplanutvalget gir uttrykk for at de har vært opptatt av å styrke kvaliteten i praksisopplæringen ved at den skal være variert. Med variert praksisopplæring menes det i tillegg til praksis på ulike trinn som utdanningen kvalifiserer for, praksis knyttet til ulike sider ved læreryrket som planlegging og gjennomføring av undervisning, ledelse av læringsarbeid i skolen, kollegasamarbeid, vurderingsarbeid, elevsamtaler, foreldresamarbeid, læreplanarbeid med mer. Utviklingsarbeid blir ikke nevnt i det hele tatt. Etter min vurdering burde dette hatt en sentral plass i praksisopplæringen dersom man skal realisere visjonen om Den Forskende Skole.

Fra førskolelærerutdanningen ved Høgskolen i Østfold ligger det for eksempel inne et krav i avsluttende bacheloroppgave om at man må gjennomføre et utviklingsarbeid i forbindelse med en praksisperiode. Jeg stiller spørsmål ved om utvalget tenker seg at lærerstudentene først og fremst skal ”høre” om det nyeste av forskning fremfor selv å prøve å jobbe som forskere ved å gjøre et feltarbeid i praksis.

Bildet er hentet her.