Ifølge en artikkel på VG nett ønsker Høyre å
innføre en plikt for lærere til å ta etter- og videreutdanning. De som ikke
oppdaterer seg faglig, skal miste retten til å undervise. Utdanningsforbundet
har vært skeptiske til slike løsninger og avviste et forslag om en
sertifiseringsordning for lærere nå i vår.
I likhet med Høyre er mange land opptatt av å styrke
lærernes kompetanse, men tendensen er nå at man reduserer tilbudet av tradisjonelle etter- og videreutdanningskurs. I stedet satser man på å
stimulere lærere til å dele erfaringer og kunnskap med hverandre gjennom ulike
nettverksordninger. I denne sammenheng utgjør Ontario i Canada et av de mest
interessante eksemplene. For 10 år siden hadde de, slik som Høyre foreslår, et
obligatorisk kursopplegg for alle lærere. Lærerne måtte ta et visst antall kurs
for å beholde sertifiseringen. Opplegget fungerte dårlig og ble derfor avviklet
i 2004. Det kostet masse penger og lærerne mente at mange av kursene ikke var
relevante for deres egen arbeidshverdag (Baltzersen og Townsend 2013a).
Den nye strategien til Ontario ble å utvikle et program som
gjør at lærere kunne lære av hverandre gjennom uformelle læringsprosesser. I 2006 ble «New teacher induction program» (NTIP) lansert (Baltzersen
og Townsend 2013a). Alle nye lærere får nå veiledning
de første årene de jobber. I
Toronto i Ontario har man i denne sammenheng utviklet en ordning der nye lærere
kan besøke demonstrasjonsklasserom. Den nye læreren får da muligheten til å
observere og diskutere undervisningen til en erfaren lærer. En ny lærer kan velge mellom omtrent 400 slike klasserom.
Alternativet er å følge kurs, men det viser seg at omtrent halvparten av de nye
lærerne heller foretrekker å besøke slike demonstrasjonsklasserom. Den pedagogiske grunntanken er at den nye
læreren selv får velge hva som passer best for en selv (Baltzersen og Townsend
2013b).
Et annet eksempel er “The Teacher Learning and Leadership Program” der erfarne lærere får økonomisk støtte til å
utvikle et nytt undervisningsopplegg. I tillegg må de forplikte seg til å
arrangere en workshop for andre lærere i forhold til å dele kunnskapen. Ideen med alle
disse ordningene er at skolen også skal utvikle seg mot å bli en lærende
organisasjon der lærere kontinuerlig forsøker å lære av hverandre gjennom
nettverk. Dette skjer primært gjennom uformell læring.
Resultatene har ikke uteblitt. Toronto har omtrent ikke
frafall blant nye lærere. I dag er læreryrket attraktivt og det er stor
konkurranse om å bli lærer. Situasjonen er helt annerledes enn i Norge. Ulempen
er dessverre at mange lærere i Ontario ikke får jobb i dag fordi det er så
populært og fordi de har utdannet for mange lærere. Uansett blir kompetanseutviklingsprogrammet i provinsen Ontario og i
byen Toronto regnet for å være et av de beste i verden. Programmet ble nylig fremhevet
i en rapport av Linda Darling Hammond, professor ved
Stanford University.
I Norge har vi lite erfaring med denne måten å organisere
kompetanseutvikling. Det har vært gjort noen forsøk (for eksempel Baltzersen og
Eliassen 2011), men det ser ikke ut til å være nok vilje eller kunnskap i
systemet til å organisere kompetanseutvikling på denne måten. En viktig
suksessfaktor i Ontario har nok vært at utviklingen av de nye ordningene har
vært koordinert av fremragende skoleforskere som Ben Levin og Michael Fullan.
På denne måten har man sikret at beslutninger blir mer forskningsbaserte enn
det skolepolitikere kan klare på egen hånd. Et av Levins
genitrekk var også at han valgte å samarbeide med fagforeningene om å
lage disse nye kompetanseutviklingsprogrammene i stedet for å ignorere dem slik Høyre
nå ser ut til å gjøre.
- Baltzersen, Rolf K og Erik Eliassen (2011). Læring i
skolenettverk. Mininettverk som utviklingsstrategi. I: Erstad, Ola
og Trond Eiliv Hauge (Red.) Skoleutvikling
og digitale medier. Oslo: Gyldendal Akademiske.
- Baltzersen,
Rolf K. og Townsend, Torgunn (2013a) Induction of beginning teachers in Ontario.
(wikibooks)
- Baltzersen,
Rolf K. og Townsend, Torgunn (2013b) Induction of beginning teachers in Toronto. (wikibooks)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar