PISA 2015 måler evnen til å samarbeide med en forhåndsprogrammert avatar

I 2015 skal PISA måle «collaborative problem-solving skills» for første gang. Bakgrunnen er et relativt omfattende arbeid med å beskrive ferdigheter for det 21.århundre. Dette arbeidet har vært ledet av Universitetet i Melbourne og det er blitt skrevet en rekke rapporter. På CSCL-konferansen i Madison, Wisconsin fikk jeg vite mer om dette arbeidet av de som jobber med å utvikle testen. Jeg var spent på hvordan testforskere skulle klare å utvikle en god test som kartlegger evnen til å løse problemer sammen med andre mennesker. Ville ikke samarbeid alltid også være avhengig av hvor flink den andre samarbeidspartneren er? Til min store overraskelse fikk jeg vite at samarbeidsevnen skal måles ved hjelp av hvordan en elev kommuniserer med en forhåndsprogrammert avatar foran datamaskinen (computational agent). Forskerne mente at det var helt nødvendig å gjøre det på denne måten for å sikre reliable tester. Dessverre tror jeg dette vil svekke testens validitet betraktlig. Man har også fjernet muligheten for å skrive noe i testen fordi man skal rendyrke samarbeidsferdigheten mest mulig.

Mange forskere på CSCL-konferansen virket uansett fornøyd med testen. De håper testen vil bidra til å skape mye mer politisk oppmerksomhet og økonomisk støtte til datastøttet samarbeidslæring i skolen. Forhåpentligvis vil lærere også prioritere slike arbeidsformer mer i skolen. Frykten er allikevel at man får «teaching to the test»-scenarioer der lærere lar elever samarbeider med forhåndsprogrammerte avatarer på internett i stedet for å trene dem i «virkelig» samarbeid. En annen interessant effekt vil også kunne være at forskning på «Human-Agent Interaction» får et oppsving. Mitt inntrykk er at dette er et felt som foreløpig er dominert av japanske forskere. 

Bildets nettadresse.