Norsk lærerutdanning uten naturfag = norsk lærerutdanning uten kreativitet

En utfordring med mandatet for den nye grunnskolelærerutdanningen er at den ikke er oppdatert i forhold til den forventede dreiningen mot fagovergripende kompetanseformer og 21st skills. Kreativ læring vil sannsynligvis få en mye sterkere posisjon i en ny norsk læreplan (som med den nye finske læreplanen). Som nevnt i tidligere blogginnlegg har Finland like mye naturfag som matte i grunnskolen, mens vi har dobbelt så mye matte som naturfag. En nylig publisert rapport fra et ekspertutvalg understreker at det er altfor lite naturfag i norsk skole:

«Naturfaget i norsk grunnskole har et klart lavere timetall enn faget har i svært mange andre land. Faget er i øyeblikket ikke blant de seks skolefag i Norge med flest undervisningstimer, selv om fellesfaget har komponenter fra fem disipliner (biologi, fysikk, geofag, kjemi og teknologi). Gitt viktigheten av naturfaglige kompetanser for demokratisk deltagelse og problemløsning i arbeidslivet, mener ekspertgruppa at dagens timetall er for lavt. Naturfagundervisningen på barnetrinnet er spesielt sårbar på grunn av lavt timetall, og lav formell kompetanse i naturfag og naturfagdidaktikk hos lærerne. Det er viktig at det sammen med økning i timetall for naturfag, prioriteres å øke antall lærere med relevant faglig kompetanse (jfr. 4.2). For en videre langsiktig styrking av posisjonen til naturfag i grunnskolen, og legge bedre til rette for dybdelæring og progresjon, er det mulig å se for seg en bred gjennomgang og fornying av læreplaner der kjerneideer og problemløsning står sentralt.»

Det er derfor sannsynlig at vi vil se en kraftig økning av antallet skoletimer i naturfag i den neste læreplanreformen i Norge. Det er derfor veldig uheldig at naturfag ikke er nevnt som prioritert fag i mandatet for den nye grunnskolelærerutdanningen.

«Masterutdanningen skal innrettes mot skolefagene. Lærerutdanningsfagene norsk, norsk tegnspråk, samisk, matematikk og engelsk skal prioriteres som masterfag»

En konsekvens av dette er at det blir sendt ut et tydelig signal om at naturfag som det mest kreative skolefaget, ikke er like viktig de andre viktige fagene. Norsk og matte blir prioritert fordi de er sterkere knyttet til de grunnleggende ferdighetene i Kunnskapsløftet. Et annet eksempel på dette er at det nye opptakskravet til lærerutdanningen signaliserer at norsk og matte er de viktige fagene. Det samme gjelder selvfølgelig også hvilke fag som er obligatoriske i lærerutdanningen.

Vi trenger naturfag som et obligatorisk og prioritert fag i den nye masterbaserte lærerutdanningen. Matte og norsk kan heller integreres i naturfagen. Lærerutdanningen representerer fremtidens skole og må derfor rette seg mot forventede endringer i den neste læreplanen istedet for å orientere seg mot den eksisterende læreplanen som snart vil bli revidert.

Bilde: "Möre og Romsdal Trollstigen 13" by Zairon - Own work. Licensed under CC BY-SA 3.0 via Wikimedia Commons -