Valla = Modell I-ledelse?

Jeg så med interesse intervjuet som NRK gjennomførte med Gerd Liv Valla en stund etter at hun måtte trekke seg. Saken hadde følgende bakgrunn:

I januar 2007 oppstod sterk kontrovers rundt Gerd-Liv Valla etter at Ingunn Yssen valgte å si opp sin stilling som internasjonal sekretær i LO fordi hun følte seg mobbet og trakassert av Valla. Valla avviste dette under en pressekonferanse samme dag, og i en skriftlig redegjørelse dagen etter, sa hun at påstandene «ikke hadde rot i virkeligheten», og kom med kraftige motangrep.

Etter at flere personer som hadde jobbet under Valla i hennes tid som justisminister stod frem i pressen med sine historier og beskyldte henne for autoritær lederstil, mobbing, trusler og løgn, tiltok kritikken mot henne i styrke. Som følge av sterk kritikk for hennes håndtering av saken og krav om at hun skulle gå av som LO-leder og trekke seg fra alle verv i Arbeiderpartiet, valgte Valla til slutt å gi en generell unnskyldning og innrømmet at hennes håndtering av saken kunne oppleves som ufølsom. (sitat er hentet fra Wikipedia)

Det er jo særlig den skjebnesvangre pressekonferansen man mener ble begynnelsen på slutten for henne. I NRK-intervjuet (sekvensen varer fra 09:26-13:30) sier Valla om pressekonferansen at hun ikke bare kunne si at dette var en internsak når så alvorlige anklager var rettet mot henne. Samtidig innrømmer hun at hun ikke ønsket at folk skulle se at hun var langt nede. Hun ville forsøke å fremstå som upåvirket. Dette tror hun nok kunne bli opplevd som arrogant av andre og det tar hun selvkritikk på. Hun mener allikevel at Yssen-saken ikke var et spørsmål om mobbing, men det handlet om en jobb som ble for vanskelig.

Jeg synes denne pressekonferansen og også Vallas kommentar av den i etterkant, er særlig interessant i et ledelsesteoretisk perspektiv. Destruktiv lederatferd, eller det Argyris og Schøn kaller modell I-tenkning, er gjerne preget av man vil fremstå som sterk i enhver situasjon. Å være sårbar blir sett på som et svakhetstegn. Derfor skal man heller ikke ta selvkritikk.

Valla tar jo noe selvkritikk i etterkant for sin håndtering av saken, men det klarte hun ikke under selve pressekonferansen. Argyris og Schøn hevder alle reagerer etter et modell-I handlingsmønster i situasjoner man opplever som sterkt ubehagelige. Det er naturlig å tro at Valla opplevde pressekonferansen som ubehagelig, selv om hun ikke ville vise dette foran kamera der og da. Jeg mener derfor at Valla i denne situasjonen på en god måte illustrerer modell I-adferd.

Et annet spørsmål er om Valla til vanlig utøvet en slik form for ledelse. For meg er det vanskelig å vite, men det er ikke utenkelig med tanke på de referansene enkelte gav henne i media. Man kan jo derfor undre seg på om det ikke er nettopp modell I-lederstilen som kan ha brakt henne så langt opp i makthierarkiet. I så fall er jo problemet like mye et system eller en kultur som belønner denne formen for ledelse.

Foto: Jarle Vines (Creative Commons Attribution Sharealike 3.0). Hentet herfra.