onsdag 17. februar 2010

Jeg ”må bare sjekke”.


Som en web 2.0-entusiast bruker jeg minst en halv time hver dag til å sjekke e-postkontoer, antall besøk på bloggen min, om Wikipediaartiklene "mine" er endret og hva som er siste nytt på sportsssidene i diverse nettaviser. Etter at barna har lagt seg må jeg bare sjekke en gang til om det er kommet inn noe ny og interessant e-post. Jeg klarer ikke vente til i morgen tidlig. Det er jo altfor lenge å vente. Jeg må medgi at jeg er litt avhengig av å gjøre dette til tross for at jeg mener jeg har (har hatt) ganske god selvdisiplin. Det blir også lett å ”sitte og sjekke” dersom man kjeder seg eller man ikke har noe man må snart blir ferdig med.


Har lærerstudentene mine det på samme måte? Vi er jo en ”PC-høgskole” med infrastruktur av ypperste merke. Her om dagen holdt jeg en forelesning om digital kompetanse for alle allmennlærerstudentene på første året. Det er sjelden jeg foreleser for denne gruppen. Jeg følte meg allikevel trygg på opplegget fordi jeg skulle bruke en lysbildepresentasjon som andre tidligere hadde likt ganske godt. Denne gangen opplevde jeg imidlertid interessen som meget laber.


Var det meg det var noe feil med? Jeg rettet blikket utover forsamlingen som satt der med hver sin bærbare PC. Det merkelige da jeg så på dem var at de virket så oppslukt. Deres interesse var fanget.”Her sitter det 100 mennesker”, tenkte jeg. men det er ikke det jeg snakker om som fenger dem.” Salen var fulle av blikk som stirret tomt og glassaktig inn i skjermen. ”Her er gjengen samlet på Facebook eller på et spillnettsted”, gjettet jeg.


Da jeg i pausen gikk opp langs radene i salen, var det nettopp slike nettsider som lyste mot meg på de oppslåtte skjermene. Studentene hadde for lengst sluttet å bry seg om at læreren så hva de holdt på med. ”Dette må jeg spørre dem om, ” tenkte jeg, og i neste time henvendte jeg meg til to studenter med fjerne blikk og spurte dem hva de holdt på med. Det tok selvfølgelig litt tid å få kontakt med dem, de var tydeligvis et annet sted, men de måtte begge innrømme at de ”bare sendte en melding”.


Lærerstudentene bør jo absolutt ta ansvar for egen læring, men jeg ser også at forelesninger med bærbare PCer bidrar til at flere melder seg ut av undervisning. Jeg er usikker på verdien av undervisningsformen med denne teknologien. Kanskje må jeg si tydeligere fra om at jeg ikke vil at de skal holde på med andre aktiviteter, men dette er jo voksne studenter som skal bli fremtidens lærere.


Jeg tror selvdisiplin og evne til å jobbe konsentrert blir enda viktigere i fremtidens PC-baserte samfunn. Vi må være oppmerksommet på at PC-frislippet i skolen suger elevene til seg, men ikke nødvendigvis bare på en positiv måte. Jeg husker Eyvind Elstad gjorde noe forskning der han fant at en rimelig stor gruppe elever i skolen som fikk tilgang til PCer i skolen ønsket å følge med i undervisningen, men klarte det ikke fordi PCen tilbød så mange fristelser.


Dette betyr selvfølgelig ikke at vi skal hive PCene ut av klasserommet, men vi må kanskje som lærere styre bruken i enda større grad.


Bildet er hentet herfra

Ingen kommentarer: