Rolf Baltzersen. Om pedagogikk, teknologi og mye annet

Når klarer vi å utvikle gode wikibøker i Norge?

2012-01-05T21:16:00.000+01:00

For tiden jobber jeg en god del med å utvikle en wikibasert tekstressurs innenfor fagområdet pedagogisk veiledning. Tekstressursen er ment å skullebasere seg på ganske omfattende gjenbruk av fagstoff fra Wikipedia. Dette erspennende arbeid, men det er en stor utfordring å få med flere i prosjektet. Dessverremå jeg konstatere at lite er skrevet om fagområdet pedagogikk på Wikipedia. Dette er paradoksalt med tanke påalle de pedagogikkforskere i høyere utdanning som snakker i store ord omsosiokulturell teori og kollektiv kunnskapsutvikling. I realiteten er de allerfleste pedagogikkstudier i høyere utdanning sørgelig tradisjonelle medforelesning, fastlagte pensumlister og skoleeksamen med papir og blyant.

Det var derfor veldig hyggelig å oppdage at Universitetet iToronto kjører prosjekt der studenter nå utvikler artikler innenfor samfunnsvitenskapeligeområder i engelsk Wikipedia. Se for eksempel på forskjellen på artikkelen ometnografi på norsk og engelsk wikipedia. På artikkelens diskusjonsside på engelsk wikipedia står det litt om studentprosjektet.

Jeg tror dessverre at det kommer til å ta lang tid før vi klarerå få til noe lignende i Norge i større skala. Pedagogikken i høyere utdanning ser ut til å være fastgrodd i systemer som opprettholder tradisjonell undervisningspraksis. Samtidig er det gledelig at jeg har fått støtte fra Norgesuniversitetet til dette prosjektet og jeg håper selvfølgelig at flere blir med å utvikle pedagogikkfeltet på Wikipedia.

Beste gratis screencast = BB Flashback Express?

2011-12-21T11:07:00.003+01:00

I forbindelse med et forskningsprosjekt planlegger jeg å ta opp studentenes læringsaktiviteter på skjerm. Planen er å la studentene selv ta opptak av egne aktiviteter, men dette krever at jeg finner en brukervennlig gratis screencastprogramvare som de kan laste ned på egen PC. For å sikre datahåndteringen måtte jeg avgrense vurderingen til nedlastbar programvare.

Jeg brukte derfor gårsdagen på å finne frem til og teste ulike løsninger. Det var langt fra så enkelt som jeg først trodde. Jeg slet både med bruk av Camstudio og Ultra VNC (videreutvikling av Camstudio) på Windows 7. Disse bygger på åpen kildekode. Dermed måtte jeg vurdere kommersielle gratisløsninger. Flere av disse er så begrensende i gratisversjonen at det nesten er ikke er noe poeng å bruke dem. Autoscreenrecorder tilbyr for eksempel ikke støtte til opptak av lyd. Til slutt fant jeg heldigvis en løsning som jeg tror vil være bra nok for meg og mine studenter. BB Flashback Express er både enkel å bruke og tilbyr både video- og lydopptak i gratisversjonen. Outputfilene blir heller ikke så veldig store. Det er en klar fordel. Jeg tror dette programmet vil være godt egnet for skolebruk for de som ønsker å ha programmet på egen PC. Jeg fant det via denne screencastoversikten

Gir du blyanter til elevene så lærer de ingenting!

2011-12-16T11:04:00.004+01:00

I dag er det helt naturlig at vi må ta vare på kunnskapengjennom det skrevne ord. Skriften fastholder virkeligheten i en stabil form,men dette var ikke selvsagt i antikken. I dialogen Faidros av Platon påpekerSokrates hevde at det skrevne ord ikke kan si noe mer enn det som står iteksten. Idealet hos Platon er derfor dialogen, hvor erkjennelsen får karakterav å være både prosess - gjennom diskusjonen selv - og resultat, mens skriftenbare viser til resultatet. Til tross for at Platon foretrekker talen er det ettilsynelatende paradoks at han lar alle sine verk skrive ned og at de bare påden måten har kunnet leve gjennom århundrer. (Kilde)

Omtrent 2000 år senere kritiserer Ludvig Holberg boktrykkerkunsten.I Epistler (1748-1754) fremhever han de negative virkningene. Boktrykkerkunsten fører med seg “lethet” og “magelighet” blant folk.Verden “bebyrdes” med en utilbørlig mengde unyttige tekster. Folk reflektererikke over hva de leser. Dette mener han også er grunnen til at det er færregenier i dagens samfunn. Hvis man fylleropp hjernen med for mange fremmede meninger, så blir det ikke noe plass igjentil egne tanker. I gamle dager var alt mye bedre for da ble bøker kun skrevetfor å opplyse verden. I dag (1700-tallet) forsøker bokhandlere heller å påvirkeforfattere til å skrive hva Almuen liker i stedet for hva som er nyttig forsamfunnet.

Heldigvis, har samfunnet til tross for boktrykkerkunsten, klartå utvikle seg i positiv retning siden den gang. Men også i dag er det mye debattom internett og i hvilken grad man skal bruke PCer i skolen. Det er jo helt åpenbart at vurderingsformene iskolen beveger seg mot digitale eksamensformer. Samtidig er det nok ganske mange læreresom tviholder på at blyant og papirbaserte lærebøker fortsatt er det beste. I denne sammenheng har det vært lagt ut mange morsomme innlegg på Twitter om blyantens pedagogiske rolle. Her er noeneksempler:

I refuse to use pencils in my classroom until manufacturers figure out a way to limit what students can write with them.

If kids can write information down on paper, soon they won't be able to remember anything in their heads anymore

I don't trust kids with pencils. They end up doing sketchy things when I'm not looking.

Has the use of pencil actually "lead" to anything truly innovative?

The illiterate of the 20th century will not be those who cannot read and write, but those who cannot write, erase, and rewrite.

Opp gjennom historien har nye teknologier ofte blitt tatti mot enten som frelse eller som en pest og plage. Den samme historien gjentar seg idag. For noen år siden skrev jeg en rapport om nettopp dette temaet. Jeg har også prøvd å definere teknologideterminisme som begrep i en annen rapport. Konklusjonen ervel at svaret ligger et sted midt i mellom

Nettadresse til bilde

På vei mot Google-skolen?

2011-12-16T08:33:00.006+01:00

Hvordan ser den digitale fremtiden ut for skolen? En ny pedagogikk lar helt klart vente på seg. De interaktive tavlene ser ut til å være mest populære for tiden. De er jo tenkt å modernisere den tradisjonelle tavleundervisningen og passer derfor godt med den rådende pedagogiske oppfatningen som fremhever en lærer som tydelig skal lede plenumsaktiviteter.

Ellers ser vi en interessant utvikling på utstyrfronten. For det første ser vi tegn til en konvergens mellom nettbrett og PCer med de nye nettbrettene. Det vil si at man både skal kunne bruke berøringsteknologi og tastatur. Dette tror jeg vil gjøre det lettere for førstegangsbrukere å ta i bruk ny teknologi. For det andre er det også helt klart en tendens til at man lagrer mer og mer informasjon på nettet i stedet for på harddisken. Her leder Google an utviklingen ved at de tilbyr bruk av gratis nettapplikasjoner og lagringsplass på nettet. Det interessante er at at Google i langt større grad enn tidligere satser på å komme inn i skolen med noe mer enn bare søkemotoren. Her har Microsoft tidligere omtrent hatt monopol på programvare og tjent gode penger på lisenser, men vel så viktig for Microsoft har det vært at fremtidige generasjoner vender seg til å bruke deres produkter.

Google tar nå opp kampen ved å dumpe prisene på alt. De har nå lansert Chromebook, sin egen “bærbare PC-løsning”. Denne blir lansert i Norge på nyåret. De har laget en interessant reklamefilm for hva denne kan tilby skolene. Her påstår de å kunne tilby en mer tidseffektiv undervisning og lærerne vil også kunne styre elevaktiviteter på PC på en enkel måte. Det blir påstått at oppstart med tilkobling til nettet skjer på 8 sekunder. I USA blir maskinene solgt for 300 dollar og skolen vil få nye maskiner hvert tredje år. Med sin lave pris og betydelig mindre vedlikeholdskostnader er det godt mulig Chromebook kommer til å bli populært å kjøpe inn til elever i barne og ungdomsskoler. Googleprogramvaren er foreløpig såpass enkelt at den kanskje ikke vil kunne betjene all behov på videregående like godt.

Interessant er det at Pearson, eieren av Fronter, i samarbeid med Google tester en ny type læringsplattformer som er mer tilpasset utviklingen av sosiale medier. Dette gjøres gjennom en løsning som kalles OpenClass og som blir tilbudt gratis til skolene. Internasjonalt er målet å utkonkurrere læringsplattformen Blackboard som dominerer globalt.

I Norge går nå Narvik kommune for bruk av Google produkter. Som landets først kommune vil de bruke Google som leverandør av e-post, kalender og tilhørende gruppevare. Skolen, lærere og elever får nesten samme funksjonalitet som de offentlig ansatte i kommunen uten noen kostnad. Lisensmessig sparer kommunen omtrent 100.000 kroner i året, men den store innsparingen går på at driftskostnadene blir mye lavere. I tillegg blir det oppgir at Google tilbyr bedre funksjonalitet og nye digitale verktøy.

Det er funksjonaliteten og nye verktøy driftsleder Jacobsen fremhever som den viktigste grunnen til overgangen, men oppgir også at de får en «mye lavere» driftskostnad for e-post enn tidligere, uten at han ønsker å legge frem konkrete tall for gevinsten. Det er imidlertid en del utfordringer i forhold til personvern fordi data blir lagret i utlandet.

Interessant er det også at Harestad skole og Grødem skole i Randaberg kommune har begynt å bruke “Google Apps for Education” med tilsammen over 1400 brukere. De ansvarlige mener systemet med håndtering av brukeropplysninger er blitt enklere og de tror Google dokumenter kommer til å bli veldig populært å bruke.

Bildet er hentet herfra

Kursplan som wikiside

2011-12-15T12:53:00.005+01:00

Den foreløpige kursplanen for studiet IKT for lærere ved HiØ våren 2012 er nå ganske klar. Legg merke til at vi her har valgt en helt åpen løsning med koblinger inn mot en rekke ulike wikipediaartikler. Jeg har stor tro på at fremtidens læremiddelproduksjon også må basere seg på kollektiv tekstproduksjon (synkron samskriving: google dokumenter, asynkron samskriving: wiki) i kombinasjon med de personlige individuelle tekstbidragene (f.eks. blogginnlegg).

Eksamen med bruk av internett.

2011-12-06T17:54:00.017+01:00

I Danmark er det nå flere og flere skoler som går over til eksamensformer med åpen tilgang til internett. Når elevene har det meste av studentnotater, læremidler, programmer og oppslagsverk på nettet blir det hevdet at eksamensformene også bør gjenspeile dette. I juni 2011 var Greve Gymnasium den første videregående skole i Danmark som gjennomførte skriftlig eksamen med åpen tilgang til internett i alle fag. Tidligere har man kjørt relativt omfattende forsøk med adgang til internett under skriftlig eksamen. I 2010 fikk 1300 elever denne muligheten i dansk, matematikk, samfunnsfag, økonomi og markedsføring. Resultatene har vært så positive at undervisningsministeriet har åpnet opp for at alle gymnaser kan gi elevene adgang til internett under eksamen. I år er det 6000 elever som er med på denne ordningen.

Rødkilde Gymnasium har åpnet opp for tilgang til nettet under muntlig eksamen i matematikk. Jørgen Lasse, utdanningsleder ved gymnaset betegner dette som et gjennombrudd i forhold til å kunne bruke nettet på muntlig eksamen. Undervisningsministeriet i Danmark vil allerede neste år åpne opp for mer bruk av dette til neste år.

Elevene hadde her tilgang til en digital nettbok (iBog) som de har brukt gjennom som læringsressurs og notatverktøyet gjennom undervisningsåret. Det aller meste av elevarbeidet ligger i skyen. IBogen er egentlig et forsøk på å lage en helhetlig løsning med integrerte digitale læremidler. Den er ikke gratis i motsetning til for eksempel lignende løsninger man satser på i Norge (se for eksempel NDLA), men den ser allikevel ut til å være godt likt i Danmark. Kilde. Eva Brathold har skrevet et interessant blogginnlegg om denne tematikken. Her følger et lite sammendrag fra blogginnlegget:

Sten Lassen fra undervisningsministeriet i Danmark trekker frem Borupgaard Gymnasium i utkanten av København, (900 elever og 90 lærere). Nesten alle studenter har sin egen PC med tilgang til internett som de også tar med til skolen (98%), mens i tillegg har skolen 100 ekstra PC’er som er tilgjengelig på skolen. Alle klasserom har prosjektor og tilgang til internett. Bare en fjerdedel av klasserommene har digital tavle fordi mange lærere ønsker annet digitalt utstyr. Alle lærere må anvende skolens læringsplattform (lekser, retting, forberedelsesmateriell osv).

Hjemmefra har elevene tilgang til læringsplattformen og kan se på lekser, portfolio, digitalt læringsmateriell, digitalt bibliotek, notater fra læreren og timeplan – de må være innpå læringsplattformen minst en gang om dagen. Intern kommunikasjon på skolen foregår gjennom læringsplattform og epost . Han mente også at etterutdanning nå først og fremst skulle foregå på skolen og gjennom at man samarbeidet med kollegaer om undervisningen

Et viktig spørsmål er hvordan man hindrer juksing. Her har man flere strategier.

For det første gir man oppgaver som ikke bare handler om reproduksjon av kunnskap, men anvendelse av kunnskap.
For det andre sjekker man alle innleveringer opp mot plagiatkontroll.
For det tredje tar man stikkprøver på loggfiler på elevenes Internett-trafikk under eksamen.
For det fjerde blir det viktig å lære elevene hvordan man oppfører seg på nettet, kildekritikk, hvordan bruke internett, kjenne regler for sitering osv.

En gruppe som har fulgt prosjektet har konkludert med at det er vellykket og de anbefaler en utvidelse til flere fag. De konkluderer med at studiekompetansen er styrket og at eksamensoppgavene gir like muligheter for både svake og sterke elever. Eksamensoppgavene måler sentral faglig kompetanse. Den digitale kompetansen inngår heller som en basis for den faglige kompetansen. De nye vurderingsformene bidar også til mer bruk av IKT i den daglige undervisningen.

På denne siden er rapportene lagt ut. Jeg tror nok bare det er et spørsmål om tid før man setter i gang med slike forsøk også i Norge.

Svenske rikdagspolitikere diskuterer Wikipedia som åpen læringsressurs

2011-10-28T12:27:00.006+02:00

Nå mandag 31.okt (1400-1530) skal svenskene arrangere paneldebatt med følgende spørsmål:

- Hur används öppna digitala resurser i praktiken, i undervisningen?

- Vilken roll spelar elevernas möjligheter till medskapande?
- Är Wikipedia en möjlig form för att skapa lärresurser?
- Är den kunskapsbyggande aktiviteten mer central än att ha tillgång till lärresurser?

Jeg tror jeg kommer til å følge med på denne diskusjonen her. For tiden jobber jeg selv ganske mye med å forbedre en wikibok om pedagogisk veiledning.

Bildet er hentet her

Sitatrett på videomateriale

2011-09-20T10:37:00.004+02:00

Jeg grubler mye om dagen på om jeg skal tørre å bruke sitatretten på copyrightbeskyttet materiale. En ting er å bruke det innenfor virksomhetsinternt område (læringsplattform). Det har Norwaco nå åpnet opp for hvis man institusjonen inngår avtale med dem. Men hva med å klippe i videomateriale og publisere dette åpent på nettet i en ny sammenheng? Jeg har opprettet en wikiside om tematikken og håper andre kan supplere og udype tematikken.

Veiledning under nye vilkår

2011-09-06T15:17:00.001+02:00

Jeg har skrevet et kapittel om veiledning i denne nye boken.

Tittelen på mitt bidrag er: Å veilede en nyutdannet lærer med disiplinproblemer i klassen. En analyse av en foreldresamtale og veiledningssamtale med utgangspunkt i modelltenkningen til Argyris og Schön

Sammendrag: Veiledning vil kunne berøre mange ulike samtalesituasjoner i skolen. I dette kapittelet viser jeg eksempler på hvordan en nyutdannet lærer kommuniserer i en foreldresamtale og en veiledningssamtale på en skole. Caset er ikke representativt, men det gir et detaljert innblikk i det mangfold av kommunikative utfordringer man står overfor som ny lærer. Ved hjelp av modelltenkningen til Argyris og Schön forsøker jeg å vise at man lett kan falle inn i et lite fruktbart kommunikasjonsmønster i vanskelige, profesjonelle samtaler. En beskrivelse av hva som kjennetegner en mer uheldig kommunikasjonsform, kan være en viktig hjelp for veiledere hvis de skal klare å utvikle en mer konstruktiv samtaleform i sin egen veiledning. Ved å få en større forståelse for de mekanismer som kan bidra til at samtalen ikke fungerer så godt, vil muligheten være større for at man selv kan utvikle en god veiledningssamtale med den nyutdannete læreren.

Wikilærebøkene lever videre!

2011-06-13T21:20:00.010+02:00

Årets studenter på studiet IKT for lærere har også i år jobbet videre med wikilærebøkene. Den boken som har kommet lengst i utviklingen er wikilæreboken i naturfag. Studentene har i år jobbet ganske mye med å finne videoressurser som kan være relevante å bruke for de ulike målene i læreplanen. Her finner du en oversikt over de andre lærebøkene som studentene jobber med. Vi håper flere vil være med å utvikle bøkene.

(Bildet er hentet herfra)

Tekster i et wikifellesskap

2011-05-11T21:12:00.000+02:00

Jeg har nettopp skrevet et kapittel om de pedagogiske muligheter som wikier gir i den svenske boken "Unga nätmiljöer. Nya villkor för samarbete og lärande". Her er det mange interessante kapitler om den rolle teknologien spiller i dagens samfunn. Du kan lese bokens introduksjonskapittel gratis her.

Larry Cuban som aktiv blogger

2011-05-04T09:35:00.006+02:00

Jeg synes det er et interessant at Larry Cuban, en av de fremste skoleforskerne i verden, har sin egen blogg der han ofte skriver om ulike faglige tema. Særlig med tanke på at det er han som kanskje har skrevet den viktigste kritikken av IKT-satsningen i utdanningssektoren. Boken "Oversold and underused. Computers in the classroom" ligger fritt tilgjengelig her.

Skoleutvikling og digitale medier.

2011-03-29T09:23:00.002+02:00

Sammen med Erik Eliassen fra Høgskolen i Vestfold har jeg skrevet et kapittel i en bok om Skoleutvikling og digitale medier. Bidraget vårt heter "Læring i skolenettverk. Mininettverk som utviklingsstrategi". I kapittelet drøfter vi hvordan lærere kan dele erfaringer med hverandre på tvers av skoler. Dette er en arbeidsform som er altfor lite utnyttet i norsk skole.

Studentundersøkelse

2011-03-21T10:32:00.000+01:00

Studentundersøkelse

Studentrefleksjoner som grunnlag for kollektiv kunnskapsutvikling

2011-02-07T10:16:00.011+01:00

Jeg pleier å undervise litt om temaer knyttet til veiledning (mest aktiv lytting og verbal metakommunikasjon) i lærerutdanningen. Som regel starter jeg undervisningen med å la studentene jobbe med et case fra reality serien Lærerne. Når vi oppsummerer refleksjonsarbeid i plenum pleier jeg å skrive ned det studentene sier på PCen min. Jeg fungerer altså som en slags referent. I seg selv synes jeg rollen er interessant fordi jeg mener den tar studentenes refleksjoner på alvor. Den andre store fordelen er det mangfold av gode ideer som studentgruppene genererer. På denne wikisiden har jeg lagt ut studentenes refleksjoner de siste årene jeg har hatt dette opplegget.

Relevante lenker om barn og unges digitale hverdag

2011-01-28T12:22:00.001+01:00

På denne siden har jeg lagt ut lenker som aktualiserer en del problematikk om barn og unges digitale hverdag.

Evaluering av dagens undervisning om veiledning

2011-01-24T14:18:00.002+01:00

Det er fint om du skriver litt om hvordan du har opplevd dagens undervisning.

Laster inn ...

Undervisning i lærerutdanningen med bruk av videocase fra realityserie

2011-01-23T22:03:00.003+01:00

I disse dager underviser jeg om veiledning som tema på førskolelærerutdanningen ved Høgskolen i Østfold. Med utgangspunkt i det vi har jobbet med har jeg laget en wikiside som beskriver undervisningsopplegget. Jeg bruker et videocase fra en TV-serie på NRK og gjør med utgangspunkt i dette noen systemteoretiske analyser.

Å skrive referat med bruk av blogg

2011-01-21T13:54:00.008+01:00

"Odd Eriksen peker nærmest paradoksalt på at den pedagogikken som ble utformet tidlig dette århundre og som var ment på datidens barn og unge, viser seg å være den pedagogikken som skolen i dag velger å tilnærme seg" Les mer om temaet i dette studentblogginnlegget

På pedagogikkstudiet ved allmennlærerutdanningen ved Høgskolen i Østfold har studentene hatt som obligatorisk arbeidskrav at de må skrive referat av forelesning som blogginnlegg. Læreren (Hans Petter Wille) holder oversikt over alle bloggene på en Pageflakesside. Opplegget bygger på en ”skrive for å lære” tenkning. Egen skriftlig bearbeiding av det som blir sagt styrker dybdelæringen. Studentene skal skrive referatet rett etter undervisningen eller underveis. De må derfor lytte nøye etter på forelesningen.

Referatene gir også læreren gode muligheter for å få innsyn i om studentene har forstått vesentlig hovedpoeng i undervisningen. Digital teknologi forenkler administrasjon av slike prosesser. I tillegg blir referatene tilgjengelig for alle studentene slik at de kan lese og kommentere på hverandres bidrag. Studentene skriver for nettoffentligheten.

I går holdt Hans Petter Wille et foredrag om pedagogisk bruk av IKT på studiet i IKT for lærere. I den forbindelse forsøkte jeg å bruke blogginnlegg på en annen måte. Jeg forsøkte å finne relevante lenker på nettet som kunne supplere de temaer som Wille og studentene snakket om. Det fungerte ganske bra, men av og til falt jeg ut av forelesningen. Multitasking er vanskelig og jeg lurer også på om studentene ville opplevd det på samme måte.

Hadde vi tatt lydopptak av forelesningen kunne jeg imidlertid gått tilbake og hørt på foredrag i etterkant. Fremover vil vi forsøke å legge ut flere forelesninger fra studiet åpent. Dette blir enklere siden Høgskolen i Østfold tilbyr gratis bruk av Camtasia Relay

Bildenettadresse

Enkelt å evaluere egen undervisning

2011-01-19T19:58:00.003+01:00

Med Google sin webbaserte programvare er det blitt svært enkelt å gjøre studentevalueringer. Jeg pleier å legge mine ut som et blogginnlegg til studentene i klassebloggen vår. Så får jeg automatisk resultatene inn i regnearket til Google. Her er noen eksempler fra årets undervisning på studiet IKT for lærere:

Spørreskjema for kartleggingsundersøkelse

Oppsummering av dagens undervisning (gjøres hver gang)

Det morsomme er at studentevaluering er blitt så enkelt. Hvis studentene har PC-tilgang er det veldig enkelt å gjennomføre det i løpet av en undervisningsøkt. Det tar ikke så altfor lang tid verken å lage spørsmål eller å svare på skjemaet.

Ressursside om aktiv lytting på wikibøker

2011-01-17T11:23:00.006+01:00

Jeg har laget en ressursside om aktiv lytting på wikibøker. Dette er gjort i tilknytning til min egen undervisning om veiledning på lærerutdanningen ved Høgskolen i Østfold. Håper andre vil være med å videreutvikle siden.

Levi Leipheimer

Å være nyutdannet lærer er ikke så lett!

2011-01-13T20:42:00.013+01:00

Realityserien lærerne som gikk i 2009 var interessant på flere måter. I serien fulgte vi blant annet en nyutdannet lærer og vi fikk innblikk i mange av de utfordringene man kan møte med sin første klasse. Jeg synes deler av det denne læreren gjorde var så interessant at jeg har valgt å bruke det i undervisningsopplegg om veiledning og kommunikasjon med lærerstudenter.

Vær imidlertid oppmerksom på følgende:

Dette er reality TV! Underholdning er målet?
Samtalen er kraftig redigert og klippet.
Klippene gir ikke nødvendigvis et representativt inntrykk av hvordan lærerne er.

Som regel lar jeg studentene se korte utdrag fra to episoder av serien.

Transkripsjon av filmklipp nr.1 fra NRK-serien lærerne (Episode 1)

Transkripsjon av filmklipp nr.2 hentet fra NRK-serien lærerne (Episode 2)

Opplegget pleier å være å lagt opp slik:

1. Videopresentasjon av utvalgte deler av episode 1. Først viser jeg opptakten som til problemet

som blir vist i innledningen fra 00:00-01:50. Deretter viser jeg sekvensen som varer fra 1850-23:20. Samtalen blir ikke bare vurdert som en foreldresamtale, men også som en vanskelig samtale.

2. Jeg lar studentene gå sammen i grupper og få tilgang til transkripsjonene på nettet. De får beskjed om å diskutere hva de synes om kommunikasjonen? Har dere tanker om hva som kunne vært bedre?

3. Deretter går jeg gjennom hvordan jeg vurderer samtalen på basis av ulike teoretiske perspektiver.

4. Utdrag fra episode 2 blir vist for å fokusere på hvordan veiledningen foregår. Husk at episode heller ikke angår direkte den tidligere foreldresamtalen i episode 1, men handler om en ny situasjon.

Selv om kanskje ikke alt fungerer perfekt står det stor respekt av en nyutdannet lærer som i en sårbar posisjon har eksponert seg på den måten. Det samme gjelder også de andre som medvirker i serien.

Da jeg spilte av filmene fikk jeg de bare til å virke i Internett explorer. Kanskje fordi jeg brukte

en gammel versjon av Mozilla Firefox.

Den danske prosjektpedagogikkens død?

2010-12-21T08:32:00.009+01:00

Jeg fikk denne lenken fra en venn av meg. En sentral forkjemper for den danske prosjektpedagogikken har nå skiftet standpunkt og mener han tok feil.

Her er mine kommentarer til artikkelen: Jeg er ikke enig i at hele denne virkelighetsbeskrivelsen gjelder for Norge. Det er mulig det er flere skoler i Danmark som har gjennomført en konsekvent prosjektpedagogikk, men i Norge er det mitt inntrykk at det har dreid seg om et svært få skoler. Da prosjektarbeid kom inn i læreplanen av 1997 (minimum 20%) så er mitt inntrykk at mange skoler "løste" dette ved å ha en prosjektuke for elevene en gang i året. Og så kunne man drive som før med tradisjonell undervisning.

Debatten i Norge i dag handler mer om kritikk av nye baseskoler med åpne klasseromsløsninger og svekkelse av klassefellesskapet. En del av disse skolene sliter med støyproblemer og elevene opplever mindre tilhørighet.

Hukommelsestrening som pugg kan vel brukes til en viss grad, men det er også farlig hvis man ensidig driver med dette. Det er jo blitt vist at man ved tradisjonell pugging på prøver ofte glemmer stoffet veldig fort. Konstruktivistisk læringsteori vektlegger at man selv aktivt bør bearbeide stoffet på en eller annen måte. For eksempel ved at man skriver eller snakker om stoffet. Enkle mattespill eller lesespill (på data osv) kan være en lur måte å trene enkle ferdigheter. Mer motiverende enn ren pugging.

Artikkelen gjenspeiler forøvrig hvor preget pedagogikken har vært av ideologi. Det er den fortsatt (Litt det samme som kritikken mot senter for kjønnsforskning). Man har i for liten grad drevet med empirisk forskning om hva osm faktisk fungerer i undervisningen. Mange har sett på spørsmål om god undervisning utelukkende som et verdispørsmål.

Prosjektarbeid som arbeidsform kan jo være bra, men danskene satte det jo i sammenheng med at det skulle bidra til større samfunnsendringer. Såkalt kritisk pedagogikk inspirert av venstreradikal politisk tenkning. Selv om denne pedagogiske retningen er svekket betyr ikke dette man trenger å forkaste prosjektarbeid som arbeidsform.

I dag dominerer jo testregimene (PISA-testene) i forhold til hva som er kvalitet i skole. Norge gjorde det i år bedre enn tidligere. Det har vært et problem at altfor mange elever ikke lærer seg å lese gjennom skolegangen. Fører til store problemer senere. Så det har vært viktig å få mer fokus på det. Uten et minimum av leseferdigheter vil man slite med alt i samfunnet. Finland har forøvrig gjort det bra på PISA og de vektlegger mer disiplin i skolen. Det samme gjelder vel de asiatiske landene.

Vær imidlertid oppmerksom på at opplæring av leseferdigheter handler mest om lesetrening og mindre om hukommelsestrening. Skal man for eksempel få flere gutter til å ville lese er det viktig at innholdet er spennende. De må ha lyst til å lese i fritiden.

Wikier og "radical transparency"

2010-10-28T08:10:00.006+02:00

En artikkel om den pedagogiske betydningen av wikier er nettopp blitt publisert her. Jeg har brukt blogginnlegg fra lærerstudenter som datamateriale. I artikkelen argumenterer jeg for at studentdeltakelse og bidrag i åpne wikifellesskap som Wikibøker og Wikipedia, kan være med å endre våre tradisjonelle oppfatninger av klasserommet og læreboken.

Store Norske Wikipedia

2010-04-13T13:51:00.003+02:00

Det har den siste tiden vært en god del diskusjoner om hva som er et godt leksikon. Store Norske Leksikon sliter og står i fare for å bli nedlagt. Hva skjer hvis vi bare står igjen med Wikipedia? Jeg skriver litt om denne tematikken i bladet Utdanning.

Barnehagebarn som underholdningsprodusenter?

2010-03-22T08:15:00.005+01:00

Vi ser en spennende utvikling på nettet med publiseringen av et enormt antall amatørvideoer. Alt som legges ut når naturligvis ikke ut til de brede massene. Selv lagde jeg for eksempel en bildefortelling om den historiske utviklingen av datamaskiner i skolen for to og et halvt år siden. Den har bare hatt ”353” seere.

Jeg ser imidlertid at andre temaer er langt mer populære. Min sønn på to år synes for eksempel denne amatørfilmen om Thomas-toget var veldig spennende. Med 3 millioner seere er han ikke alene. Jeg synes et interessant aspekt ved denne filmen er at barn i større grad selv fremstår som underholdningsprodusenter. Dette er en spennende utvikling nå som også det vil bli lettere å se YouTube-videoer på vanlig TV. Kanskje blir Youtube på sikt den største konkurrenten til de tradisjonelle TV-kanalene?

Valla = Modell I-ledelse?

2010-03-20T21:43:00.004+01:00

Jeg så med interesse intervjuet som NRK gjennomførte med Gerd Liv Valla en stund etter at hun måtte trekke seg. Saken hadde følgende bakgrunn:

I januar 2007 oppstod sterk kontrovers rundt Gerd-Liv Valla etter at Ingunn Yssen valgte å si opp sin stilling som internasjonal sekretær i LO fordi hun følte seg mobbet og trakassert av Valla. Valla avviste dette under en pressekonferanse samme dag, og i en skriftlig redegjørelse dagen etter, sa hun at påstandene «ikke hadde rot i virkeligheten», og kom med kraftige motangrep.

Etter at flere personer som hadde jobbet under Valla i hennes tid som justisminister stod frem i pressen med sine historier og beskyldte henne for autoritær lederstil, mobbing, trusler og løgn, tiltok kritikken mot henne i styrke. Som følge av sterk kritikk for hennes håndtering av saken og krav om at hun skulle gå av som LO-leder og trekke seg fra alle verv i Arbeiderpartiet, valgte Valla til slutt å gi en generell unnskyldning og innrømmet at hennes håndtering av saken kunne oppleves som ufølsom. (sitat er hentet fra Wikipedia)

Det er jo særlig den skjebnesvangre pressekonferansen man mener ble begynnelsen på slutten for henne. I NRK-intervjuet (sekvensen varer fra 09:26-13:30) sier Valla om pressekonferansen at hun ikke bare kunne si at dette var en internsak når så alvorlige anklager var rettet mot henne. Samtidig innrømmer hun at hun ikke ønsket at folk skulle se at hun var langt nede. Hun ville forsøke å fremstå som upåvirket. Dette tror hun nok kunne bli opplevd som arrogant av andre og det tar hun selvkritikk på. Hun mener allikevel at Yssen-saken ikke var et spørsmål om mobbing, men det handlet om en jobb som ble for vanskelig.

Jeg synes denne pressekonferansen og også Vallas kommentar av den i etterkant, er særlig interessant i et ledelsesteoretisk perspektiv. Destruktiv lederatferd, eller det Argyris og Schøn kaller modell I-tenkning, er gjerne preget av man vil fremstå som sterk i enhver situasjon. Å være sårbar blir sett på som et svakhetstegn. Derfor skal man heller ikke ta selvkritikk.

Valla tar jo noe selvkritikk i etterkant for sin håndtering av saken, men det klarte hun ikke under selve pressekonferansen. Argyris og Schøn hevder alle reagerer etter et modell-I handlingsmønster i situasjoner man opplever som sterkt ubehagelige. Det er naturlig å tro at Valla opplevde pressekonferansen som ubehagelig, selv om hun ikke ville vise dette foran kamera der og da. Jeg mener derfor at Valla i denne situasjonen på en god måte illustrerer modell I-adferd.

Et annet spørsmål er om Valla til vanlig utøvet en slik form for ledelse. For meg er det vanskelig å vite, men det er ikke utenkelig med tanke på de referansene enkelte gav henne i media. Man kan jo derfor undre seg på om det ikke er nettopp modell I-lederstilen som kan ha brakt henne så langt opp i makthierarkiet. I så fall er jo problemet like mye et system eller en kultur som belønner denne formen for ledelse.

Foto: Jarle Vines (Creative Commons Attribution Sharealike 3.0). Hentet herfra.

Google donerer penger til Wikipedia

2010-02-17T16:01:00.003+01:00

Enkelte har hevdet at Wikipedia sliter økonomisk. Nå går selveste Google inn og donerer penger til leksikonprosjektet. Å ha en av de største pengemaskinene i ryggen lover godt for fremtiden. Wikipedia fremstår nå som den suverene motoren i forhold til kollektiv kunnskapsutvikling på nettet. Jeg tror også leksikonet vil spille en viktig rolle i forhold til utviklingen av frie lærebøker gjennom Wikibøker. Kanskje det hadde vært en ide at norske selskaper også går inn og donerer penger til norsk Wikipedia.

Jeg ”må bare sjekke”.

2010-02-17T13:01:00.011+01:00

Som en web 2.0-entusiast bruker jeg minst en halv time hver dag til å sjekke e-postkontoer, antall besøk på bloggen min, om Wikipediaartiklene "mine" er endret og hva som er siste nytt på sportsssidene i diverse nettaviser. Etter at barna har lagt seg må jeg bare sjekke en gang til om det er kommet inn noe ny og interessant e-post. Jeg klarer ikke vente til i morgen tidlig. Det er jo altfor lenge å vente. Jeg må medgi at jeg er litt avhengig av å gjøre dette til tross for at jeg mener jeg har (har hatt) ganske god selvdisiplin. Det blir også lett å ”sitte og sjekke” dersom man kjeder seg eller man ikke har noe man må snart blir ferdig med.

Har lærerstudentene mine det på samme måte? Vi er jo en ”PC-høgskole” med infrastruktur av ypperste merke. Her om dagen holdt jeg en forelesning om digital kompetanse for alle allmennlærerstudentene på første året. Det er sjelden jeg foreleser for denne gruppen. Jeg følte meg allikevel trygg på opplegget fordi jeg skulle bruke en lysbildepresentasjon som andre tidligere hadde likt ganske godt. Denne gangen opplevde jeg imidlertid interessen som meget laber.

Var det meg det var noe feil med? Jeg rettet blikket utover forsamlingen som satt der med hver sin bærbare PC. Det merkelige da jeg så på dem var at de virket så oppslukt. Deres interesse var fanget.”Her sitter det 100 mennesker”, tenkte jeg. ”men det er ikke det jeg snakker om som fenger dem.” Salen var fulle av blikk som stirret tomt og glassaktig inn i skjermen. ”Her er gjengen samlet på Facebook eller på et spillnettsted”, gjettet jeg.

Da jeg i pausen gikk opp langs radene i salen, var det nettopp slike nettsider som lyste mot meg på de oppslåtte skjermene. Studentene hadde for lengst sluttet å bry seg om at læreren så hva de holdt på med. ”Dette må jeg spørre dem om, ” tenkte jeg, og i neste time henvendte jeg meg til to studenter med fjerne blikk og spurte dem hva de holdt på med. Det tok selvfølgelig litt tid å få kontakt med dem, de var tydeligvis et annet sted, men de måtte begge innrømme at de ”bare sendte en melding”.

Lærerstudentene bør jo absolutt ta ansvar for egen læring, men jeg ser også at forelesninger med bærbare PCer bidrar til at flere melder seg ut av undervisning. Jeg er usikker på verdien av undervisningsformen med denne teknologien. Kanskje må jeg si tydeligere fra om at jeg ikke vil at de skal holde på med andre aktiviteter, men dette er jo voksne studenter som skal bli fremtidens lærere.

Jeg tror selvdisiplin og evne til å jobbe konsentrert blir enda viktigere i fremtidens PC-baserte samfunn. Vi må være oppmerksommet på at PC-frislippet i skolen suger elevene til seg, men ikke nødvendigvis bare på en positiv måte. Jeg husker Eyvind Elstad gjorde noe forskning der han fant at en rimelig stor gruppe elever i skolen som fikk tilgang til PCer i skolen ønsket å følge med i undervisningen, men klarte det ikke fordi PCen tilbød så mange fristelser.

Dette betyr selvfølgelig ikke at vi skal hive PCene ut av klasserommet, men vi må kanskje som lærere styre bruken i enda større grad.

Bildet er hentet herfra

Nettbok om veiledning og metakommunikasjon

2010-02-15T10:12:00.005+01:00

Jeg har i det siste jobbet med en del med temaet Veiledning og metakommunikasjon. Jeg har blant annet holdt noen innlegg om temaet i ulike sammenhenger. Dette er et tema jeg tidligere har skrevet en papirbok om. Jeg har også fått selvtillit nok til å begynne å skrive artikler om temaet på Wikipedia: Metakommunikasjon, Verbal metakommunikasjon. Det var gøy å gjøre!

I forbindelse med arbeid om temaet har jeg funnet ut at jeg ønsker å lage en supplerende ressurs om temaet på Wikibøker der jeg legger ut mest mulig av det jeg gjør. Jeg tror slike ressurssider vil kunne være viktige arenaer der lærere i større grad kan dele opplegg og faglige ideer. Målet er i første omgang å prøve å få andre lærere på høgskolen til å være med å bidra.

Kan man drive god nettbasert undervisning uten å betale for applikasjonene?

2010-01-18T14:47:00.008+01:00

Denne våren på studiet IKT for lærere har jeg bestemt meg for å gjennomføre mer nettbasert undervisning. Problemet er at "fullstendige pakker" med nettbaserte undervisningsløsninger som for eksempel Elluminate koster en formue. Etter å ha fått noen tips fra Olav Skundberg ved Høgskolen i Sør-Trøndelag, har jeg tenkt å teste ut en kombinasjon av følgende gratis verktøy:

- For å dele desktop: Vil bruke Dimdim: Her kan man ha med inntil 20 personer i gratisvarianten. Hvis studentene skal få vise sin desktop må du la dem få ”bli presenter”. Dette er en høyreklikkfunksjon i Dimdim. Vær oppmerksom på at hvis studentene skal bli en presenter må de dessuten installere en plugin første gang de gjør dette i Dim dim.

- Lydoverførte samtaler: Bruker Skype for lydoverførte samtaler. Lyd var dårlig i DimDim. Kan gå inn på "grupper" i Skype for å opprette en gruppesamtale der mange kan
snakke sammen samtidig.

- Opptak av skjermaktivitet + lyd: Kan bruke Camtasia (Camstudio er gratis) eller annen screencastprogramvare. Ikke noe funksjon for screenrecording eller audiorecording i DimDim.

- Synkron samskriving: Samskriving ved å bruke tekst i Google docs

- Enveis telekringkasting: Ustream. Telekringkasting live. Dette er enveis monolog. Passer fint hvis læreren for eksempel vil forelese. http://assess2010.wikispaces.com/video

Jeg har fått tips om at jeg kan kjøre en enveis kringkasting live først og så kan man ta en Skypediskusjon med studentene etterpå. Webkonferanse med videokamera kan være greit å bruke før man går i gang med den formelle undervisningen. Dette gjør at man kan ha det litt sosialt først før man slår av kamera for å få best mulig lyd.

Forhåpentligvis dekker disse tjenestene alle mine behov. Klarer man å holde oppe flere applikasjoner samtidig trenger kanskje ikke slik undervisning bli så dyr allikevel.

Lesebrettene kommer

2009-11-21T21:52:00.006+01:00

Etter å ha lest flere anmeldelser av lesebrett på nettet, fant jeg ut at måtte kjøpe et brett fra Amazon for å teste om dette kan noe for seg å bruke i skolen. Mitt førsteinntrykk er at lesevennligheten er god, langt mer behagelig enn på en vanlig PC. Dette er virkelig ”bok på skjerm”.

Pedagogisk sett synes jeg det er interessant at brettet har en talesyntesefunksjon og en god ordbok som du veldig enkelt kan bruke når du leser en tekst. Man kan også sjekke engelske Wikipediaartikler som er relevante, men kan ikke bruke den til frisurfing i Norge. Det er også mulig å merke ord og skrive notater, men denne teksten er ikke så veldig enkel å overføre til PCen. Det er videre en fordel at man kan overføre PDF-artikler som man har på PCen over til boka. Det kan jo være greit å ha alt på et sted.

I denne sammenheng er det verdt å merke seg at Nasjonalbiblioteket nå er i ferdig med å digitalisere store deler av sin boksamling. Disse bøkene er gratis for brukerne. Her kan du lese 14.000 bøker fra 1990-tallet på nett, pluss 3.500 eldre bøker. 50 000 bøker skal legges ut i løpet av de to-tre neste årene. Det blir interessant å se hva som skjer med lesebrettene dersom man får mulighetene til å lese disse bøkene på nettet via lesebrettet. Kanskje vil man også i fremtiden få lov til å laste disse bøkene ned på brettet en gang i fremtiden.

Bildet er hentet herfra

Ny lærerutdanning: et skritt vekk fra Den Forskende Skole?

2009-11-12T20:06:00.006+01:00

I den nye forskriften står det at lærerutdanningene skal være forankret i et forskningsaktivt miljø. Med forskningsaktivt miljø menes at fagmiljøet må omfatte ansatte som selv er aktive forskere. Man ønsker også at undervisningen skal være forskningsbasert. Forskningsbasert undervisning kan da forstås på flere måter, blant annet som et kontinuum fra at den som underviser er oppdatert på forskningslitteratur i faget til å bruke egen forskning i undervisningen og trekke studentene inn i forskningsprosjekter.

Det som overrasker meg er at forskningsdimensjonen ikke er nevnt i det hele tatt i tilknytning til praksisopplæringen.Rammeplanutvalget gir uttrykk for at de har vært opptatt av å styrke kvaliteten i praksisopplæringen ved at den skal være variert. Med variert praksisopplæring menes det i tillegg til praksis på ulike trinn som utdanningen kvalifiserer for, praksis knyttet til ulike sider ved læreryrket som planlegging og gjennomføring av undervisning, ledelse av læringsarbeid i skolen, kollegasamarbeid, vurderingsarbeid, elevsamtaler, foreldresamarbeid, læreplanarbeid med mer. Utviklingsarbeid blir ikke nevnt i det hele tatt. Etter min vurdering burde dette hatt en sentral plass i praksisopplæringen dersom man skal realisere visjonen om Den Forskende Skole.

Fra førskolelærerutdanningen ved Høgskolen i Østfold ligger det for eksempel inne et krav i avsluttende bacheloroppgave om at man må gjennomføre et utviklingsarbeid i forbindelse med en praksisperiode. Jeg stiller spørsmål ved om utvalget tenker seg at lærerstudentene først og fremst skal ”høre” om det nyeste av forskning fremfor selv å prøve å jobbe som forskere ved å gjøre et feltarbeid i praksis.

Bildet er hentet her.

Ny lærerutdanning uten krav til digital kompetanse.

2009-11-11T22:56:00.008+01:00

Nå er forslaget til forskriften om rammeplanen for de grunnskolelærerutdanningene (1.-7.trinn og 5.-10.trinn) kommet. Digital kompetanse er ikke nevnt med ett ord.

Slik jeg leser høringsnotatet er det andre temaer som nå skal vektlegges: ”I politiske dokumenter som ligger til grunn for forskriften, har det flerkulturelle perspektivet, grunnleggende ferdigheter, vurdering og tilpasset opplæring vært nevnt som sentrale områder som grunnskolelærere må ha kompetanse i. Disse er derfor inkludert i læringsutbyttebeskrivelsene, samtidig vil de bli ivaretatt i de nasjonale retningslinjene for alle fag (s.6).” Det kan virke som om rammeplanutvalget mener de fire områdene i blått ovenfor skal være satsningsområdene i den nye lærerutdanningen.

Riktig nok blir bruk av digitale verktøy her nevnt i forbindelse med de grunnleggende ferdighetene, men det er kun i en parentes. Under målformuleringer knyttet til særskilt læringsutbytte for de to utdanningene står det at kandidaten: "- har kunnskap om arbeid med grunnleggende ferdigheter (uttrykke seg muntlig, lese, utrykke seg skriftlig, regne, bruke digitale verktøy) i og på tvers av fag, og kan tilrettelegge for progresjon i opplæringen av disse ferdighetene tilpasset elever på 1.–7. trinn" (gjelder også 5-10.trinn)

Videre sies det at kunnskapen om arbeid med digitale verktøy må sees i sammenheng med det trinnet man underviser på. Jeg tolker denne formuleringen som at man skal vite noe om hvordan man kan undervise i disse grunnleggende ferdighetene. Man må beherske metanivået, men man er ikke like opptatt av at kandidatene selv skal ha disse ferdighetene. Jeg setter spørsmål ved om man kan undervise i bruk av digitale verktøy uten selv å være digitalt kompetent.

I forskriften nevnes flere områder knyttet til barn og unges hverdag. Kandidaten:
"- har kunnskap om barns og unges læring, utvikling og danning i ulike sosiale, flerkulturelle og flerspråklige kontekster."
"- har kunnskap om barns og unges oppvekstmiljø, likestilling og identitetsarbeid"

Her mener jeg kunnskap om barn og unges digitale hverdag burde vært nevnt. Kunnskap om personvern, kildekritikk og opphavsrett er heller ikke nevnt med ett ord selv om dette er trukket frem som fagovergripende områder i Kunnskapsløftet.

IKT burde nok også vært nevnt i tilknytning til "nye arbeidsformer". Rammeplanutvalget har dessverre ikke sett på det som ønskelig å trekke frem enkelte arbeidsmåter fordi de oppgir at det finnes et mangfold av relevante arbeidsmåter en lærer kan bruke. I realiteten tror jeg at denne metodefriheten vil føre til at mange lærerutdannere ikke vil bruke IKT i undervisningen i det hele tatt.

Kort oppsummert fremstår dette som en veldig lite ambitiøs forskift i forhold til fremtidig IKT-satsning i lærerutdanningen.

Bildet er hentet herfra.

Spennende foredrag av Will Richardson

2009-10-28T20:23:00.001+01:00

Will Richardson holdt et veldig interessant innlegg om pedagogisk bruk av web 2.0 på del og bruk konferansen 7.oktober i Sandvika. Et sammendrag er skrevet her av konferansedeltakere.

Her er et sammendrag av foredraget som jeg selv har laget.

Del og bruk konferanse på Sandvika2

Hvor god screencastprogramvare trenger man?

2009-10-23T11:03:00.006+02:00

Jeg har nå lagt ut mine første screencast på YouTube. Det var ikke så vanskelig og tidkrevende som jeg trodde det ville bil. Jeg droppet å prøve å lage manus først, men prøvde meg heller frem fortløpende. Noen som har synspunkter på denne fremgangsmåten?

Jeg har brukt programvaren Camtasia som er god, men koster penger. Sammenlignet med gratis programvare har den en god zoomfunksjon og en fin pausefunksjon som jeg bruker aktivt i opptaket.

Men nå som YouTube har oppgradert videokvaliteten sin til HD-format mener jeg zoomfunksjonen ikke er så viktig å bruke lenger. Da vil man kunne lage screencast enda raskere og ikke minst kan man bruke gratisalternativene. Dette blir viktig for lærere i skolen som ikke har penger til å betale lisens for Camtasia. Jeg vil veldig gjerne ha innspill fra andre på god screencastprogramvare som er gratis.

Å drive IKT-basert skoleutviklingsarbeid i mininettverk.

2009-10-20T12:50:00.003+02:00

Nettopp ferdig med en rapport om prosjektet Lærende nettverk i Østfold som jeg hadde ansvaret for i fem år. I dette prosjektet jobbet en rekke skoler jobbet med IKT-basert skoleutviklingsarbeid. Prosjektleder arrangerte regelmessige samlinger der deltakerne kunne treffe hverandre for å dele erfaringer.

Gjennom dette prosjektet har lærere fått en større forståelse for verdien av å jobbe i nettverk på tvers av skoler og kommuner. I prosjektet etablerte vi flere nye delingsarenaer som mininettverk (samarbeid mellom prosjektdeltakere fra et lite antall skoler) og regionale konferanser der det er lærerne selv som holder innlegg for hverandre. Rapporten kan lastes ned her.

Å legge videoeksempler av undervisning ut på nettet.

2009-09-11T09:47:00.003+02:00

I Arizona i USA har de lagt ut mange videoeksempler på god bruk av IKT i undervisning helt åpent på nettet. Dette nettstedet tror jeg kan være interessant å studere både for lærerutdannere og lærere i norsk skole

Studiefri hvert syvende år

2009-09-06T20:34:00.002+02:00

Venstre vil gi lærerne studiefri hvert syvende år. Et veldig spennende forslag som jeg tror vil gjøre læreryrket langt mer attraktivt og styrke profesjonen i sin helhet. Håper flere partier er villige til å støtte forslaget

Den Forskende skole

2009-09-02T12:44:00.004+02:00

I dette debattinnlegget på Utdanning sine hjemmesider diskuterer jeg hva verdens beste skole vil kreve. Jeg er helt overbevist om at svaret ligger i å utvikle Den Forskende skole: En skole der lærere får ressurser til å drive med forsknings- og utviklingsarbeid (FoU) på samme måte som lærere på høgskole- og universitetsnivå.

Autentisk kommunikasjon på tvers av landegrenser

2009-08-30T21:03:00.002+02:00

Høsten 2008 søkte ansatte ved Høgskolen i Østfold om støtte fra Norgesuniversitetet til et prosjekt knyttet til utvikling av digital samarbeidskompetanse i lærerutdanningen. Dessverre fikk vi ikke støtte, men kanskje kan prosjektbeskrivelsen inspirere andre til å søke på lignende prosjekt senere:

Prosjektbeskrivelse: Autentisk kommunikasjon på tvers av landegrenser

NB! Denne prosjektbeskrivelsen er en preprint og er ikke tilpasset de endelige krav som vi måtte forholde oss til da vi søkte Norgesuniversitet om støtte.

Multimodale virkemidler i sammensatte tekster

2009-08-06T10:11:00.003+02:00

I forbindelse med NUV-prosjektet mitt om digitale fortellinger har jeg laget en "opplæringsvideo". Jeg analyserer hvordan Erik Lund bruker multimodale virkemidler i den digitale fortellingen om faren min.

Kom gjerne med kommentarer! Lyden ble dessverre ikke helt bra noen steder.

Større åpenhet i høyere utdanning

2009-08-04T11:53:00.002+02:00

NTNU og Universitetet i Stavanger begynner nå å legge ut forelesningsvideoer åpent på nettet. I første omgang er hensikten folkeopplysning og forskningsformidling.

Digitale fortellinger i Rådeskolene

2009-08-01T21:31:00.002+02:00

Nå i vår har jeg hatt ansvaret for et nettbasert studium i Digitale fortellinger. 13 lærere fra Rådeskolene har gjennomført studiet. I høst vil jeg jobbe med å skrive en rapport om prosjektarbeidet (og kanskje noen artikler) om temaet. På denne pageflakessiden finner dere en oversikt over prosjektaktiviteten.

Se til Portugal?

2009-07-09T14:03:00.006+02:00

(Bildet er hentet fra Wikipedia)

En tredjedel av elevene i USA slutter før de er ferdig med videregående skole. I et blogginnlegg skriver Don Tapscott om hva man bør gjøre for å hindre at dette skjer. Svaret er å gi alle elever PCer og internetttilgang slik som Portugal har gjort. Han mener dette landet er foregangsgivende, men påpeker samtidig at det ikke er nok å bare dele ut utstyret. Vi må også utvikle nye pedagogiske modeller eller modeller for læring. Stikkord er elevaktivisering, samarbeidslæring og større fokus på utforskende arbeidsoppgaver.

Scribd: Det radikalt åpne tekstrommet

2009-06-30T20:41:00.007+02:00

Jeg har lenge ønsket meg et nettsted der jeg kan begynne å legge ut tekstene mine åpent på en enkel måte. Mye av det jeg skriver blir bare liggende på harddisken på datamaskinen. Hvorfor ikke heller legge ut alle disse tekstene? Så vil kanskje andre ha glede av å lese og bruke noe av det jeg har laget? Scribd er et ypperlig alternativ.

Det er bare å sette i gang!

Wikibøker eller Wikipedia?

2009-06-29T14:03:00.006+02:00

I det siste har jeg tenkt en del rundt om lærerstudentene bør lage artikler i wikiboken vår på Wikibøker eller på Wikipedia. Det har vært lite deltakelse på wikibøker fra andre utenom studentene. Jeg har derfor valgt å flytte to artikler over til Wikipedia. Det dreier seg om en artikkel om digital mobbing og digital kompetanse. Allerede etter en dag har andre vært inne og redigert på artiklene. Det er gøy å se!

Gode eksempler på veiledning

2009-06-27T22:38:00.008+02:00

For tiden jobber jeg en del med aksjonsforskning og praksisfortellinger. Jeg skal blant annet skrive et kapittel om prosjektet Lærende nettverk i Østfold i en bok om skoleutvikling. I tillegg skal jeg utgi en rapport sammen med utvalgte prosjektdeltakere som beskriver deler av prosjektaktiviteten. Jeg regner med at dette blir publisert i løpet av høsten.

Her om dagen kom jeg også på at jeg helt tilbake i 2000 egentlig jobbet med å kartlegge praksisfortellinger. Da intervjuet jeg 30 utvalgte veiledere ved Universitetet i Oslo om hva som skulle til for å drive god veiledning. Dette heftet ble meget godt mottatt og kan fortsatt leses i dag av de som er interessert i praktiske tips om hvordan drive god veiledning.

Pedagogiske muligheter ved bruk av digitale fortellinger

2009-06-26T21:44:00.008+02:00

Pedagogisk bruk av digitale fortellinger

View more documents from rolfkb.

4.juni holdt jeg innlegg om digitale fortellinger på siste nettverksamling for Lærende nettverk i Vestfold i Larvik. Den gir et lite bilde av de muligheter og utfordringer lærere møter når de jobber med dette i skolen.

Å definere digital kompetanse

2009-06-25T10:19:00.008+02:00

Modell laget av Rolf K. Baltzersen

I den videre satsning på IKT tror jeg det blir viktig å utvikle en god og funksjonell definisjon av begrepet digital kompetanse. I boken "LA STÅ! Læring på veien mot den profesjonelle lærer" skriver jeg et kapittel om dette temaet (Kommer 8.juli).

I denne wikipediaartikkelen står det litt om begrepet. Den er hovedsaklig skrevet av lærerstudenter ved Høgskolen i Østfold.

Innlegg om metakommunikasjon

2009-04-22T10:03:00.003+02:00

16.april holdt jeg innlegg om metakommunikasjon på studiet i "Veiledning og kommunikasjon" ved Høgskolen i Østfold. Jeg lagde følgende lysbildepresentasjon:

Innlegg om metakommunikasjon

View more presentations from rolfkb.

Foredrag om "Det wikipedianske klasserommet"

2009-04-04T13:57:00.005+02:00

På en konferanse om IKT i høyere utdanning (240309) holdt jeg et innlegg om det jeg kaller det wikipedianske klasserommet. Her drøftet jeg blant annet kjennetegn ved digitale læringsomgivelser som er preget av radikal åpenhet og gjenbruk av studentarbeider. Utgangspunktet er forskningsarbeid der jeg har studert hvordan wikipedianere jobber i nettfellesskapet Wikipedia. Dette unike læringsfellesskapet har inspirert meg til å prøve å la mine egne lærerstudenter jobbe aktivt med bruk av wiki.

Det wikipedianske klasserommet. Kjennetegn ved digitale læringsomgivelser preget av radikal synlighet

View more presentations from rolfkb.

Google Analytics skaper følelsen av å ha en leserkrets

2009-03-09T20:40:00.002+01:00

I Google analytics får du tilgang til masse statistikk om hvem og hvor mange som besøker bloggen din. Mitt åpenbare inntrykk er at bloggere blir meget motivert av å få slik informasjon. Dette skaper en opplevelse av at man har en lesekrets. Dette blir særlig viktig når man kanskje ikke får så mange kommentarer.

1. Hvordan får du så tilgang til statistikken? Først må du registrere deg i Google Analytics.

2. Deretter må du registrere bloggadressen gjennom "Add a new profile" eller "Add Website Profile". Når du har gjort dette får du generert en "tracking code" inn i en tekstrubrikk.

3. Denne koden skal du kopiere og legge inn i bloggen din. Hvis du har blogg i blogspot må du gå på "Utforming". Deretter trykker du deg inn på "Rediger HTML". Jeg har blitt tipset om å legge inn sporingskoden nesten helt nederst rett før

...... (her) .....

/body
/html

Dette har fungert fint for meg. Når man har gjort dette er sporingssystemet opprettet.

Nettbasert studium i digitale fortellinger

2009-03-09T11:05:00.006+01:00

Presentasjon av nettbasert studium i Digitale fortellinger

View more presentations from rolfkb. (tags: digitale-fortellinger)

Ved Høgskolen i Østfold har vi nå utviklet ett nettbasert studium i Digitale fortellinger. Ut fra det jeg vet er dette det første studiet i Norge i sitt slag. For å stimulere en raskere utvikling av feltet, velger vi å ha et svært åpent digitalt læringsmiljø. Mest mulig av det studenter og lærere gjør vil bli lagt ut åpent i denne bloggen.

Screencast som utvikler av digitale navigeringskompetanse?

2009-03-08T21:18:00.003+01:00

Jeg har stor tro på at screencast kan effektivisere opplæringen av programvareferdigheter. Selv har jeg hatt nytte av dette når studentene mine skal lære seg å bruke programmet Photostory. I den senere tid har jeg imidlertid også blitt oppmerksom på at screencast kan styrke studentenes digitale navigeringsferdigheter på en tidseffektiv måte. Se bare på de fine opplæringsvideoene som MIT har laget. MIT har brukt Adope Captivate, men det finnes også screencastressurser som er gratis. For eksempel Camstudio.

Den store fordelen med denne type opplæring er at studentene selv kan velge læringstempo. Man kan stoppe videoen når man vil og se gjennm den så mange ganger man vil. Ved en tradisjonell gjennomgang med en lærer vil man kunne falle helt av dersom man er uoppmerksom ett lite øyeblikk.

Ulempen med screencast er at det tar tid å lage slike ressurser. Er det mange mennesker som skal gå gjennom den samme opplæringen vil man imidlertid raskt spare inn igjen tidsbruken.

Photofiltre. Hvor avansert bilderedigeringsprogramvare skal elever bruke i skolen?

2009-02-12T08:44:00.008+01:00

På en konferanse nylig snakket jeg med en person som jobber i det svenske Multimediabyrån (tilsvarer det norske skolenettet). Han fortalte at det bilderedigeringsprogrammet som nå er mest brukt i svensk skole er Photofiltre. Grunnen er at det er relativt avansert samtidig som det er vesentlig mer brukervennlig enn andre bilderedigeringsprogram (Det blir lettere å holde oversikt fordi man ikke jobber i flere lag).

Ved Høgskolen i Østfold har vi i lengre tid gitt lærerstudentene opplæring i Gimp som en del av de grunnleggende digitale ferdigheter. Dette er en vesentlig mer avansert programvare. Spørsmålet er om programvaren kan bli unødig komplisert. I skolen mener jeg hele tiden man må vurdere valg av programvare opp mot de reelle behov lærerne har. Et sentralt kvalitetskriterium bør være at programvaren skal være tidseffektiv å bruke. I så måte mener jeg Photostory er en veldig god programvare. Her er funksjonaliteten skreddersydd den pedagogiske aktiviteten: det å lage digitale fortellinger. Kanskje det er noen lærerstudenter som har synspunkter på dette?

Jeg merker i hvert fall selv at brukervennlighet blir stadig viktigere for meg når jeg skal velge programvare blant de utallige alternativer som eksisterer. Legger også ved en lenke til en opplæringsmanual for Photofiltre som svenskene har laget.

Konferanseinnlegg om bruk av web 2.0 i skolen

2009-02-11T08:35:00.005+01:00

I går holdt jeg foredrag på Kongsbergkonferansen 2009. Konferansen er rettet mot IKT-bruk blant lærere og skoleledere i videregående skole i Buskerud. Nedenfor ser du lysbildepresentasjonen.

Presentasjon Kongsbergkonferansen100209

View more presentations from rolfkb. (tags: digital-kompetanse digital-delingskultur)

Tutpup. Et fascinerende nytt spillmiljø basert på Web 2.0-tenkning

2009-02-09T11:53:00.007+01:00

For en stund siden kom jeg over et nettbasert spill som heter Tutpup. Spillet mener jeg på mange måter viser at spillutviklingen beveger seg i en mer interessant pedagogisk retning. Lærer Dan Stucke sier følgende om i sin blogg:

- …Nettstedet lar elever fra overalt i verden konkurrere mot hverandre i forskjellige matteoppgaver innenfor rammen av et helt trygt digitalt læringsmiljø. Ingen personlige detaljer blir lagt ut, bare oppfinnsomme brukernavn knyttet til en farge og et dyr (jeg er blå gris22)

- Konkurranseaspektet er nøkkelfaktoren. Klassen jeg hadde i dag er vanligvis vanskelige og uinteresserte, men i dag gjorde de mye mer matte enn ellers. Nettstedet er enkelt utformet og klassen likte særlig godt å slå elever fra Brasil, Australia, Frankrike og Japan. (Min oversettelse)

Stucke er fascinert over at elevene hans har spilt mattespillet i Tutpup 6400 ganger i løpet av en uke. Nettstedet er lagt opp slik at barn (Målgruppen er barn fra 5 til 14 år) fra hele verden spiller mot hverandre i trygge læringsomgivelser. Jeg har også testet ut spillaktivitetene på en 11-åring som likte det veldig godt. Spillmiljøet er et ett ypperlig eksempel på hvordan man kan kombinere skoleverden og aktiviteter fra barns fritidskultur på fascinerende nye måter.

Ikke plass til digital kompetanse i ny stortingsmelding om lærerutdanningen?

2009-02-06T13:54:00.016+01:00

Nå har endelig stortingsmeldingen om den nye lærerutdanningen kommet. Jeg har nettopp hørt på pressekonferansen på nett-TV. Flott opplegg med videooverføring. Det er også mange spennende pedagogiske grep i meldingen, men ut fra mine søk i dokumentet blir "IKT" og "bruk av digitale verktøy" omtrent ikke nevnt. Den nye basisferdigheten "bruk av digitale verktøy" er kun nevnt 3 ganger og bare i generelle ordelag. Digital kompetanse er ikke nevnt med ett ord. Interessant med tanke på at vi nettopp er ferdig med "Program for digital kompetanse" i skolen. Er digital kompetanse tatt ut fordi dette programmet kom dårlig ut i en evaluering? I rapporten "Modeller på villspor" (2007) kritiserer jeg også den mangelfulle pedagogiske tenkningen i Program for digital kompetanse.

Betyr dette i så fall at det ikke lenger er behov for digital kompetanse? Selv mener jeg begrepet kan tjene en nyttig funksjon dersom det blir utvidet og får en klarere forankring i kommunikativ og kulturell kompetanse. Begrepet danner utgangspunkt for et lærebokkapittel jeg holder på å skrive.

Jeg finner i tillegg følgende interessante formulering i stortingsmeldingen: "En kartlegging av skolens bruk av IKT i undervisningen viser at det har vært en økning i læreres bruk av IKT. Men kartleggingen viser også at det tross denne økningen er et stort uutnyttet potensial i måten IKT brukes på. Mange tilgjengelige verktøy og funksjoner benyttes bare i liten grad. Lærerne bruker datamaskin særlig til administrative oppgaver og for- og etterarbeid, og mindre til undervisning, noe som betyr at IKT foreløpig ikke er integrert i alle fag." Det blir allikevel ikke sagt noe om hva man har tenkt å gjøre med dette.

Hva skjer med læringsplattformene?

2009-02-02T22:14:00.007+01:00

Selv om jeg primært bruker åpne web 2.0 verktøy i min egen undervisning følger jeg litt med på hva som skjer med utviklingen av læringsplattformer. Nå for dagen skjer det interessante endringer internasjonalt

1. Hva skjer med Fronter nå som den er kjøpt opp av britisk eiere? Vil norsk utdanning få mindre muligheter til å påvirke utviklingen av plattformen? Dette diskuteres i et blogginnlegg jeg kom over.

2. Bruken av læringsplattformer i høyere utdanning i Storbritania er i endring. En undersøkelse fra 2008 viser at Blackboard er i ferd med å få monopol blant de kommersielle aktørene. Vi ser en konsolidering i markedet der mange små aktører faller fra eller blir kjøpt opp. Er vi vitne til det samme i Norge? Et mulig eksempel på konsolidering her hjemme er at Askim kommune nå avvikler bruken av PedIT som læringsplattform. En viktig grunn til at de nå går over til Fronter ser ut til å være at den dominerer i Østfoldskolen.

3. En annen interessant tendens er at bruken av gratisplattformen Moodle (åpen kildekode) er økende i Storbritania. På institusjonsnivå (offisielle plattformen) dominerer fortsatt Blackboard (Blackboard har 47% selv, mens den oppkjøpte partneren WebCT har 23%) med en andel på 70%, mens Moodle kun har 11%. Det er imidlertid så mange som 55% av institusjonene som allikevel oppgir at de bruker (kjører kurs med) Moodle. I praksis betyr dette at mange læresteder drifter to læringsplattformer. Konklusjonen er at Moodle i stor grad blir brukt som et tillegg til Blackboard (slik som ved Høgskolen i Østfold). Undersøkelsen sier imidlertid ingenting om fordelingen av Blackboardkurs og Moodlekurs innenfor samme institusjon. Det er allikevel liten tvil om at Moodle har fått en plass i systemet og det skal bli interessant å se om de på sikt kan ta over posisjonen til Blackboard.

En evaluering av tre læringsplattformer jeg gjorde for noen år siden viste at Moodle er et mer langt mer fleksibelt læringsmiljø enn Blackboard ut fra pedagogiske kvalitetskriterier. Du kan lese rapporten her

Mikroblogging

2009-01-03T07:50:00.003+01:00

Nå har jeg også begynt med "mikroblogging". Twitter er en gratis tjeneste som lar brukerne sende og lese hverandres innlegg som kun kan være på maks 140 tegns lengde. Tjenesten er i ferd med å bli svært populær i USA. Til forskjell fra en vanlig blogg skal du skal her heller skrive hyppige korte innlegg der du sier litt om akkurat hva du holder på med for tiden. Dette kan du til og med gjøre via tekstmeldinger på mobilen. Så får vi se om jeg vil like å gjøre dette.

Som dere ser har jeg valgt å legge inn en RSS-feed fra Twitter til denne bloggen. Dermed vil det oftere skje nye ting også her

Hva er teknologideterminisme?

2008-12-18T09:18:00.000+01:00

Informasjon om bilde: "Ludditt"

Jeg er nettopp ferdig med en artikkel om teknologideterminisme som dere finner publisert her.

I artikkelen forsøker jeg å utvikle en bred definisjon av teknologideterminisme som begrep. Jeg tar utgangspunkt i ideer som kjente historiske representanter for teknologideterminismen har hatt. Hensikten er å øke leserens forståelse av hva som egentlig kjennetegner teknologideterminisme. Min erfaring er at begrepet blir brukt en del av folk innenfor IKT-feltet uten at de egentlig vet så mye om den tenkningen som ligger bak utviklingen av begrepet. Selv om jeg ikke har tatt med noen eksempler fra skolen i artikkelen, mener jeg alle som jobber med IKT i skolen vil kunne ha utbytte av å lese artikkelen.

Til de som leser artikkelen: Jeg sette pris på enhver form for kommentar om hva dere synes!

Velkommen til min nye blogg

2008-12-18T08:25:00.000+01:00

Nå har jeg omsider flyttet bloggadressen min. Jeg håper disse nye omgivelsene vil inspirere meg til å skrive enda flere blogginnlegg. Skriveaktiviteten i min gamle blogg har vært litt laber det siste året selv om jeg har hatt godt med besøk. Det er alltid gøy med en ny start!

Fotograf.