fredag 8. mai 2015

Norsk lærerutdanning uten naturfag = norsk lærerutdanning uten kreativitet



En utfordring med mandatet for den nye grunnskolelærerutdanningen er at den ikke er oppdatert i forhold til den forventede dreiningen mot fagovergripende kompetanseformer og 21st skills. Kreativ læring vil sannsynligvis få en mye sterkere posisjon i en ny norsk læreplan (som med den nye finske læreplanen). Som nevnt i tidligere blogginnlegg har Finland like mye naturfag som matte i grunnskolen, mens vi har dobbelt så mye matte som naturfag. En nylig publisert rapport fra et ekspertutvalg understreker at det er altfor lite naturfag i norsk skole:

«Naturfaget i norsk grunnskole har et klart lavere timetall enn faget har i svært mange andre land. Faget er i øyeblikket ikke blant de seks skolefag i Norge med flest undervisningstimer, selv om fellesfaget har komponenter fra fem disipliner (biologi, fysikk, geofag, kjemi og teknologi). Gitt viktigheten av naturfaglige kompetanser for demokratisk deltagelse og problemløsning i arbeidslivet, mener ekspertgruppa at dagens timetall er for lavt. Naturfagundervisningen på barnetrinnet er spesielt sårbar på grunn av lavt timetall, og lav formell kompetanse i naturfag og naturfagdidaktikk hos lærerne. Det er viktig at det sammen med økning i timetall for naturfag, prioriteres å øke antall lærere med relevant faglig kompetanse (jfr. 4.2). For en videre langsiktig styrking av posisjonen til naturfag i grunnskolen, og legge bedre til rette for dybdelæring og progresjon, er det mulig å se for seg en bred gjennomgang og fornying av læreplaner der kjerneideer og problemløsning står sentralt.»

Det er derfor sannsynlig at vi vil se en kraftig økning av antallet skoletimer i naturfag i den neste læreplanreformen i Norge. Det er derfor veldig uheldig at naturfag ikke er nevnt som prioritert fag i mandatet for den nye grunnskolelærerutdanningen.

«Masterutdanningen skal innrettes mot skolefagene. Lærerutdanningsfagene norsk, norsk tegnspråk, samisk, matematikk og engelsk skal prioriteres som masterfag»

En konsekvens av dette er at det blir sendt ut et tydelig signal om at naturfag som det mest kreative skolefaget, ikke er like viktig de andre viktige fagene. Norsk og matte blir prioritert fordi de er sterkere knyttet til de grunnleggende ferdighetene i Kunnskapsløftet. Et annet eksempel på dette er at det nye opptakskravet til lærerutdanningen signaliserer at norsk og matte er de viktige fagene. Det samme gjelder selvfølgelig også hvilke fag som er obligatoriske i lærerutdanningen.

Vi trenger naturfag som et obligatorisk og prioritert fag i den nye masterbaserte lærerutdanningen. Matte og norsk kan heller integreres i naturfagen. Lærerutdanningen representerer fremtidens skole og må derfor rette seg mot forventede endringer i den neste læreplanen istedet for å orientere seg mot den eksisterende læreplanen som snart vil bli revidert.


Bilde: "Möre og Romsdal Trollstigen 13" by Zairon - Own work. Licensed under CC BY-SA 3.0 via Wikimedia Commons - 



lørdag 2. mai 2015

Naturnasjonen Norge med minst naturfag i Europa!



Det er et stort paradoks at naturnasjonen Norge forsømmer naturfag i skolen. I et veldig viktig blogginnlegg påpeker Svein Sjøberg at vi har minst naturfag av alle OECD-land. I iveren etter å styrke matte har vi helt glemt naturfag. Det blir mer og mer klart for meg at dette er den største katastrofen ved den norske skole. Jeg har faktisk innsett dette selv om jeg ikke selv er spesielt interessert i naturfag og heller ikke er særlig mye ute i naturen.

Det paradoksale er at veldig få ser ut til å være oppmerksom på dette. Det er uklart for meg om Ludvigsen utvalget  faktisk kommer til å foreslå å øke antallet naturfagstimer i skolen. Som lærerutdanner har jeg lagt merke til at de fleste nå er ensidig opptatt av norsk og matematikk. Jeg tror dette er et stort feilgrep og anser naturfag for å være av langt større betydning for elevens læring mer generelt. I mine to forslag til forbedringer av norsk skole spiller naturfag en avgjørende rolle.

1. MER FOKUS PÅ INNOVASJON, SAMARBEID OG KREATIVITET

Det er flott at Ludvigsenutvalget ønsker at elever skal jobbe mer i dypden. Det tror jeg er viktig, men i hvilken grad er det i utredningen tatt spesifikt hensyn til de nye ferdighetene som internasjonalt blir beskrevet som «21st century skills». Jeg tenker da for eksempel på arbeidet som PISA og ACTS21s gjør i forhold “collaborative problem-solving”. Jeg tenker også på arbeidet deres rundt vurdering av “læring i digital nettverk”. UNESCO har skrevet en veldig interessant rapport fra 2011 om 21st century skills. Her fremhever de at skole og lærerutdanning bør vektlegge utviklingen av både Knowledge creation (læringsfellesskap) og Knowledge deepening (dypdelæring). Nå som mer og mer rutinearbeid forsvinner blir det enda viktigere at skolen legger hovedvekt på utvikling av kreative ferdigheter.

Jeg er redd for at et manglende fokus på lærende fellesskap i læreplanen vil bli en sovepute i forhold til at man bare fortsetter med den tradisjonelle pedagogikken som i liten grad støtter utviklingen av kreative ferdigheter. Jeg liker Michael Fullans anbefaling til Ontario Ministry of education om at IKT må bygge opp under alle 21st skills, men den innovative pedagogikken må være overordnet teknologien. En generell fokus på digital kompetanse som generell pedagogisk bruk av IKT er jeg redd bidrar til at lærere bare setter strøm på den tradisjonelle pedagogikken.

Det kan også være en ide å la seg inspirere av de fagovergripende kompetansene i den nye finske læreplanen. De gir et godt grunnlag for finske lærere i forhold til å jobbe mer med mot å utvikle lærende fellesskap i undervisningen og via internett. Her er noen eksempler:

– "Eleverna ska under den grundläggande utbildningen få använda digitala verktyg även i internationell kommunikation. De lär sig att uppfatta deras betydelse, möjligheter och risker i en global värld."
– "Förmåga att sysselsätta sig själv, entreprenörskap och färdigheter att uppskatta och hantera risker utvecklas genom olika projekt. I skolan ska eleverna öva sig att arbeta i grupper, med projekt och inom nätverk."

2. MER FOKUS PÅ NATURFAG FOR Å SIKRE FOKUS PÅ KREATIVITET

Jeg tror det er helt nødvendig med et langt sterkere fokus på naturfag i dag. Dette virker kraftig forsømt i “friluftsnasjonen” Norge og det er etter min mening en katastrofe at så få skjønner dette. Min erfaring fra for eksempel opphold i Canada er at “naturfag” blir sett på som selve nøkkelen (les: det klart viktigste faget) til et godt samfunn i fremtiden, mens i Norge virker vi å være mest opptatt av språk og matte. Vi kan ikke leve av disse fagene. Jeg tror også mangelen på naturfag vil gjøre det vanskelig å utvikle et sterkere fokus på kreativitet, innovasjon, læringsfellesskap, samarbeidslæring og entreprenørskap osv. Vi kan ikke bare gjøre dette gjennom fag som norsk og matte.
Legge merke til at den nye læreplanen i Finland har like mange timer matte som naturfag (omgivelseslære) i grunnskolen.

Det er et paradoks at vi i Norge har mer enn dobbelt så mye matte som naturfag, mens allikevel er Finland så mye bedre enn oss i matte. Svaret er allikevel ikke å pøse på med mer matte. Det blir bare kjedelig skole av dette. Det er mye bedre å intergrere matten i naturfagen. Uten naturfag (inkluderer fokus på enkel programmering) tror jeg mister trykket på 21st century skills.

Kanskje dette sitatet kan gi inspirasjon til utformingen av fremtidens skole:

«Ideas at Google do not burst forth from the heads of geniuses and find their way unimpeded to huge audiences of receptive users. Rather ideas emerge, are torn to shreds, reformulated, prototyped, torn to shreds, launched to internal users, torn to shreds, rebuilt and relaunched, torn to shreds, refined some more…. (Stross 2009, p. 15)»

Slik bør også skoleklasser i Norge jobbe!



Kilde: Stross, R. (2009). Planet Google: One Company’s Audacious Guide to Organize Everything We Know.

Lenke til bildet