Beste gratis screencast = BB Flashback Express?

I forbindelse med et forskningsprosjekt planlegger jeg å ta opp studentenes læringsaktiviteter på skjerm. Planen er å la studentene selv ta opptak av egne aktiviteter, men dette krever at jeg finner en brukervennlig gratis screencastprogramvare som de kan laste ned på egen PC. For å sikre datahåndteringen måtte jeg avgrense vurderingen til nedlastbar programvare.

Jeg brukte derfor gårsdagen på å finne frem til og teste ulike løsninger. Det var langt fra så enkelt som jeg først trodde. Jeg slet både med bruk av Camstudio og Ultra VNC (videreutvikling av Camstudio) på Windows 7. Disse bygger på åpen kildekode. Dermed måtte jeg vurdere kommersielle gratisløsninger. Flere av disse er så begrensende i gratisversjonen at det nesten er ikke er noe poeng å bruke dem. Autoscreenrecorder tilbyr for eksempel ikke støtte til opptak av lyd. Til slutt fant jeg heldigvis en løsning som jeg tror vil være bra nok for meg og mine studenter. BB Flashback Express er både enkel å bruke og tilbyr både video- og lydopptak i gratisversjonen. Outputfilene blir heller ikke så veldig store. Det er en klar fordel. Jeg tror dette programmet vil være godt egnet for skolebruk for de som ønsker å ha programmet på egen PC. Jeg fant det via denne screencastoversikten   

Gir du blyanter til elevene så lærer de ingenting!

I dag er det helt naturlig at vi må ta vare på kunnskapen gjennom det skrevne ord. Skriften fastholder virkeligheten i en stabil form, men dette var ikke selvsagt i antikken. I dialogen Faidros av Platon påpeker Sokrates hevde at det skrevne ord ikke kan si noe mer enn det som står i teksten. Idealet hos Platon er derfor dialogen, hvor erkjennelsen får karakter av å være både prosess - gjennom diskusjonen selv - og resultat, mens skriften bare viser til resultatet. Til tross for at Platon foretrekker talen er det et tilsynelatende paradoks at han lar alle sine verk skrive ned og at de bare på den måten har kunnet leve gjennom århundrer. (Kilde) 

Omtrent 2000 år senere kritiserer Ludvig Holberg boktrykkerkunsten. I Epistler (1748-1754) fremhever han de negative virkningene. Boktrykkerkunsten fører med seg “lethet” og “magelighet” blant folk. Verden “bebyrdes” med en utilbørlig mengde unyttige tekster. Folk reflekterer ikke over hva de leser. Dette mener han også er grunnen til at det er færre genier i dagens samfunn.  Hvis man fyller opp hjernen med for mange fremmede meninger, så blir det ikke noe plass igjen til egne tanker. I gamle dager var alt mye bedre for da ble bøker kun skrevet for å opplyse verden. I dag (1700-tallet) forsøker bokhandlere heller å påvirke forfattere til å skrive hva Almuen liker i stedet for hva som er nyttig for samfunnet.

Heldigvis, har samfunnet til tross for boktrykkerkunsten, klart å utvikle seg i positiv retning siden den gang. Men også i dag er det mye debatt om internett og i hvilken grad man skal bruke PCer i skolen.  Det er jo helt åpenbart at vurderingsformene i skolen beveger seg mot digitale eksamensformer. Samtidig er det nok ganske mange lærere som tviholder på at blyant og papirbaserte lærebøker fortsatt er det beste. I denne sammenheng har det vært lagt ut mange morsomme innlegg på Twitter om blyantens pedagogiske rolle. Her er noen eksempler:

• I refuse to use pencils in my classroom until manufacturers figure out a way to limit what students can write with them.

• If kids can write information down on paper, soon they won't be able to remember anything in their heads anymore

• I don't trust kids with pencils. They end up doing sketchy things when I'm not looking. 

• Has the use of pencil actually "lead" to anything truly innovative?

• The illiterate of the 20th century will not be those who cannot read and write, but those who cannot write, erase, and rewrite. 

Opp gjennom historien har nye teknologier ofte blitt tatt i mot enten som frelse eller som en pest og plage. Den samme historien gjentar seg i dag. For noen år siden skrev jeg en rapport om nettopp dette temaet. Jeg har også prøvd å definere teknologideterminisme som begrep i en annen rapport. Konklusjonen er vel at svaret ligger et sted midt i mellom

Nettadresse til bilde

På vei mot Google-skolen?

Hvordan ser den digitale fremtiden ut for skolen? En ny pedagogikk lar helt klart vente på seg. De interaktive tavlene ser ut til å være mest populære for tiden. De er jo tenkt å modernisere den tradisjonelle tavleundervisningen og passer derfor godt med den rådende pedagogiske oppfatningen som fremhever en lærer som tydelig skal lede plenumsaktiviteter.

Ellers ser vi en interessant utvikling på utstyrfronten. For det første ser vi tegn til en konvergens mellom nettbrett og PCer med de nye nettbrettene. Det vil si at man både skal kunne bruke berøringsteknologi og tastatur. Dette tror jeg vil gjøre det lettere for førstegangsbrukere å ta i bruk ny teknologi. For det andre er det også helt klart en tendens til at man lagrer mer og mer informasjon på nettet i stedet for på harddisken. Her leder Google an utviklingen ved at de tilbyr bruk av gratis nettapplikasjoner og lagringsplass på nettet. Det interessante er at at Google i langt større grad enn tidligere satser på å komme inn i skolen med noe mer enn bare søkemotoren. Her har Microsoft tidligere omtrent hatt monopol på programvare og tjent gode penger på lisenser, men vel så viktig for Microsoft har det vært at fremtidige generasjoner vender seg til å bruke deres produkter.

Google tar nå opp kampen ved å dumpe prisene på alt. De har nå lansert Chromebook, sin egen “bærbare PC-løsning”. Denne blir lansert i Norge på nyåret. De har laget en interessant reklamefilm for hva denne kan tilby skolene. Her påstår de å kunne tilby en mer tidseffektiv undervisning og lærerne vil også kunne styre elevaktiviteter på PC på en enkel måte. Det blir påstått at oppstart med tilkobling til nettet skjer på 8 sekunder. I USA blir maskinene solgt for 300 dollar og skolen vil få nye maskiner hvert tredje år. Med sin lave pris og betydelig mindre vedlikeholdskostnader er det godt mulig Chromebook kommer til å bli populært å kjøpe inn til elever i barne og ungdomsskoler. Googleprogramvaren er foreløpig såpass enkelt at den kanskje ikke vil kunne betjene all behov på videregående like godt.

Interessant er det at Pearson, eieren av Fronter, i samarbeid med Google tester en ny type læringsplattformer som er mer tilpasset utviklingen av sosiale medier. Dette gjøres gjennom en løsning som kalles OpenClass og som blir tilbudt gratis til skolene. Internasjonalt er målet å utkonkurrere læringsplattformen Blackboard som dominerer globalt.

I Norge går nå Narvik kommune for bruk av Google produkter. Som landets først kommune vil de bruke Google som leverandør av e-post, kalender og tilhørende gruppevare. Skolen, lærere og elever får nesten samme funksjonalitet som de offentlig ansatte i kommunen uten noen kostnad. Lisensmessig sparer kommunen omtrent 100.000 kroner i året, men den store innsparingen går på at driftskostnadene blir mye lavere. I tillegg blir det oppgir at Google tilbyr bedre funksjonalitet og nye digitale verktøy.

Det er funksjonaliteten og nye verktøy driftsleder Jacobsen fremhever som den viktigste grunnen til overgangen, men oppgir også at de får en «mye lavere» driftskostnad for e-post enn tidligere, uten at han ønsker å legge frem konkrete tall for gevinsten. Det er imidlertid en del utfordringer i forhold til personvern fordi data blir lagret i utlandet.

Interessant er det også at Harestad skole og Grødem skole i Randaberg kommune har begynt å bruke “Google Apps for Education” med tilsammen over 1400 brukere. De ansvarlige mener systemet med håndtering av brukeropplysninger er blitt enklere og de tror Google dokumenter kommer til å bli veldig populært å bruke.


Bildet er hentet herfra

Kursplan som wikiside

Den foreløpige kursplanen for studiet IKT for lærere ved HiØ våren 2012 er nå ganske klar. Legg merke til at vi her har valgt en helt åpen løsning med koblinger inn mot en rekke ulike wikipediaartikler. Jeg har stor tro på at fremtidens læremiddelproduksjon også må basere seg på kollektiv tekstproduksjon (synkron samskriving: google dokumenter, asynkron samskriving: wiki) i kombinasjon med de personlige individuelle tekstbidragene (f.eks. blogginnlegg).

Eksamen med bruk av internett.

I Danmark er det nå flere og flere skoler som går over til eksamensformer med åpen tilgang til internett. Når elevene har det meste av studentnotater, læremidler, programmer og oppslagsverk på nettet blir det hevdet at eksamensformene også bør gjenspeile dette. I juni 2011 var Greve Gymnasium den første videregående skole i Danmark som gjennomførte skriftlig eksamen med åpen tilgang til internett i alle fag. Tidligere har man kjørt relativt omfattende forsøk med adgang til internett under skriftlig eksamen. I 2010 fikk 1300 elever denne muligheten i dansk, matematikk, samfunnsfag, økonomi og markedsføring. Resultatene har vært så positive at undervisningsministeriet har åpnet opp for at alle gymnaser kan gi elevene adgang til internett under eksamen. I år er det 6000 elever som er med på denne ordningen.

Rødkilde Gymnasium har åpnet opp for tilgang til nettet under muntlig eksamen i matematikk. Jørgen Lasse, utdanningsleder ved gymnaset betegner dette som et gjennombrudd i forhold til å kunne bruke nettet på muntlig eksamen. Undervisningsministeriet i Danmark vil allerede neste år åpne opp for mer bruk av dette til neste år.

Elevene hadde her tilgang til en digital nettbok (iBog) som de har brukt gjennom som læringsressurs og notatverktøyet gjennom undervisningsåret. Det aller meste av elevarbeidet ligger i skyen. IBogen er egentlig et forsøk på å lage en helhetlig løsning med integrerte digitale læremidler. Den er ikke gratis i motsetning til for eksempel lignende løsninger man satser på i Norge (se for eksempel NDLA), men den ser allikevel ut til å være godt likt i Danmark. Kilde. Eva Brathold har skrevet et interessant blogginnlegg om denne tematikken. Her følger et lite sammendrag fra blogginnlegget:

Sten Lassen fra undervisningsministeriet i Danmark trekker frem Borupgaard Gymnasium i utkanten av København, (900 elever og 90 lærere). Nesten alle studenter har sin egen PC med tilgang til internett som de også tar med til skolen (98%), mens i tillegg har skolen 100 ekstra PC’er som er tilgjengelig på skolen. Alle klasserom har prosjektor og tilgang til internett. Bare en fjerdedel av klasserommene har digital tavle fordi mange lærere ønsker annet digitalt utstyr. Alle lærere må anvende skolens læringsplattform (lekser, retting, forberedelsesmateriell osv).

Hjemmefra har elevene tilgang til læringsplattformen og kan se på lekser, portfolio, digitalt læringsmateriell, digitalt bibliotek, notater fra læreren og timeplan – de må være innpå læringsplattformen minst en gang om dagen. Intern kommunikasjon på skolen foregår gjennom læringsplattform og epost . Han mente også at etterutdanning nå først og fremst skulle foregå på skolen og gjennom at man samarbeidet med kollegaer om undervisningen

Et viktig spørsmål er hvordan man hindrer juksing. Her har man flere strategier.

• For det første gir man oppgaver som ikke bare handler om reproduksjon av kunnskap, men anvendelse av kunnskap.
• For det andre sjekker man alle innleveringer opp mot plagiatkontroll.
• For det tredje tar man stikkprøver på loggfiler på elevenes Internett-trafikk under eksamen.
• For det fjerde blir det viktig å lære elevene hvordan man oppfører seg på nettet, kildekritikk, hvordan bruke internett, kjenne regler for sitering osv.

En gruppe som har fulgt prosjektet har konkludert med at det er vellykket og de anbefaler en utvidelse til flere fag. De konkluderer med at studiekompetansen er styrket og at eksamensoppgavene gir like muligheter for både svake og sterke elever. Eksamensoppgavene måler sentral faglig kompetanse. Den digitale kompetansen inngår heller som en basis for den faglige kompetansen. De nye vurderingsformene bidar også til mer bruk av IKT i den daglige undervisningen.

På denne siden er rapportene lagt ut. Jeg tror nok bare det er et spørsmål om tid før man setter i gang med slike forsøk også i Norge.