lørdag 21. november 2009

Lesebrettene kommer


Etter å ha lest flere anmeldelser av lesebrett på nettet, fant jeg ut at måtte kjøpe et brett fra Amazon for å teste om dette kan noe for seg å bruke i skolen. Mitt førsteinntrykk er at lesevennligheten er god, langt mer behagelig enn på en vanlig PC. Dette er virkelig ”bok på skjerm”.

Pedagogisk sett synes jeg det er interessant at brettet har en talesyntesefunksjon og en god ordbok som du veldig enkelt kan bruke når du leser en tekst. Man kan også sjekke engelske Wikipediaartikler som er relevante, men kan ikke bruke den til frisurfing i Norge. Det er også mulig å merke ord og skrive notater, men denne teksten er ikke så veldig enkel å overføre til PCen. Det er videre en fordel at man kan overføre PDF-artikler som man har på PCen over til boka. Det kan jo være greit å ha alt på et sted.

I denne sammenheng er det verdt å merke seg at Nasjonalbiblioteket nå er i ferdig med å digitalisere store deler av sin boksamling. Disse bøkene er gratis for brukerne. Her kan du lese 14.000 bøker fra 1990-tallet på nett, pluss 3.500 eldre bøker. 50 000 bøker skal legges ut i løpet av de to-tre neste årene. Det blir interessant å se hva som skjer med lesebrettene dersom man får mulighetene til å lese disse bøkene på nettet via lesebrettet. Kanskje vil man også i fremtiden få lov til å laste disse bøkene ned på brettet en gang i fremtiden.

Bildet er hentet herfra


torsdag 12. november 2009

Ny lærerutdanning: et skritt vekk fra Den Forskende Skole?





I den nye forskriften står det at lærerutdanningene skal være forankret i et forskningsaktivt miljø. Med forskningsaktivt miljø menes at fagmiljøet må omfatte ansatte som selv er aktive forskere. Man ønsker også at undervisningen skal være forskningsbasert. Forskningsbasert undervisning kan da forstås på flere måter, blant annet som et kontinuum fra at den som underviser er oppdatert på forskningslitteratur i faget til å bruke egen forskning i undervisningen og trekke studentene inn i forskningsprosjekter.


Det som overrasker meg er at forskningsdimensjonen ikke er nevnt i det hele tatt i tilknytning til praksisopplæringen.Rammeplanutvalget gir uttrykk for at de har vært opptatt av å styrke kvaliteten i praksisopplæringen ved at den skal være variert. Med variert praksisopplæring menes det i tillegg til praksis på ulike trinn som utdanningen kvalifiserer for, praksis knyttet til ulike sider ved læreryrket som planlegging og gjennomføring av undervisning, ledelse av læringsarbeid i skolen, kollegasamarbeid, vurderingsarbeid, elevsamtaler, foreldresamarbeid, læreplanarbeid med mer. Utviklingsarbeid blir ikke nevnt i det hele tatt. Etter min vurdering burde dette hatt en sentral plass i praksisopplæringen dersom man skal realisere visjonen om Den Forskende Skole.


Fra førskolelærerutdanningen ved Høgskolen i Østfold ligger det for eksempel inne et krav i avsluttende bacheloroppgave om at man må gjennomføre et utviklingsarbeid i forbindelse med en praksisperiode. Jeg stiller spørsmål ved om utvalget tenker seg at lærerstudentene først og fremst skal ”høre” om det nyeste av forskning fremfor selv å prøve å jobbe som forskere ved å gjøre et feltarbeid i praksis.



Bildet er hentet her.

onsdag 11. november 2009

Ny lærerutdanning uten krav til digital kompetanse.




Nå er forslaget til forskriften om rammeplanen for de grunnskolelærerutdanningene (1.-7.trinn og 5.-10.trinn) kommet. Digital kompetanse er ikke nevnt med ett ord.

Slik jeg leser høringsnotatet er det andre temaer som nå skal vektlegges: ”I politiske dokumenter som ligger til grunn for forskriften, har det flerkulturelle perspektivet, grunnleggende ferdigheter, vurdering og tilpasset opplæring vært nevnt som sentrale områder som grunnskolelærere må ha kompetanse i. Disse er derfor inkludert i læringsutbyttebeskrivelsene, samtidig vil de bli ivaretatt i de nasjonale retningslinjene for alle fag (s.6).” Det kan virke som om rammeplanutvalget mener de fire områdene i blått ovenfor skal være satsningsområdene i den nye lærerutdanningen.

Riktig nok blir bruk av digitale verktøy her nevnt i forbindelse med de grunnleggende ferdighetene, men det er kun i en parentes. Under målformuleringer knyttet til særskilt læringsutbytte for de to utdanningene står det at kandidaten: "- har kunnskap om arbeid med grunnleggende ferdigheter (uttrykke seg muntlig, lese, utrykke seg skriftlig, regne, bruke digitale verktøy) i og på tvers av fag, og kan tilrettelegge for progresjon i opplæringen av disse ferdighetene tilpasset elever på 1.–7. trinn" (gjelder også 5-10.trinn)

Videre sies det at kunnskapen om arbeid med digitale verktøy må sees i sammenheng med det trinnet man underviser på. Jeg tolker denne formuleringen som at man skal vite noe om hvordan man kan undervise i disse grunnleggende ferdighetene. Man må beherske metanivået, men man er ikke like opptatt av at kandidatene selv skal ha disse ferdighetene. Jeg setter spørsmål ved om man kan undervise i bruk av digitale verktøy uten selv å være digitalt kompetent.

I forskriften nevnes flere områder knyttet til barn og unges hverdag. Kandidaten:
"- har kunnskap om barns og unges læring, utvikling og danning i ulike sosiale, flerkulturelle og flerspråklige kontekster."
"- har kunnskap om barns og unges oppvekstmiljø, likestilling og identitetsarbeid"

Her mener jeg kunnskap om barn og unges digitale hverdag burde vært nevnt. Kunnskap om personvern, kildekritikk og opphavsrett er heller ikke nevnt med ett ord selv om dette er trukket frem som fagovergripende områder i Kunnskapsløftet.

IKT burde nok også vært nevnt i tilknytning til "nye arbeidsformer". Rammeplanutvalget har dessverre ikke sett på det som ønskelig å trekke frem enkelte arbeidsmåter fordi de oppgir at det finnes et mangfold av relevante arbeidsmåter en lærer kan bruke. I realiteten tror jeg at denne metodefriheten vil føre til at mange lærerutdannere ikke vil bruke IKT i undervisningen i det hele tatt.

Kort oppsummert fremstår dette som en veldig lite ambitiøs forskift i forhold til fremtidig IKT-satsning i lærerutdanningen.

Bildet er hentet herfra.